Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

Frokost i koselige omgivelser på hotellet i Piura. Her sitter vi sammen med Kristian og Einar, mens Bjørn Erik og Helge koser seg med mat og kaffe på nabobordet. Det er blitt fredag 30.09, og vi er klar for ny utflukt.

I dag går turen til det som kalles Nedre Piura, til de støvete småbyene Pedregal Grande og Cura Mori, og til sist til den noe større “turistbyen” Catacaos. Våre venner, pastorsparet Marleny og Martin Fernandez hadde ordnet med en minibuss og en hyggelig, troende sjåfør som kjørte oss rundt disse dagene i Piura.

Vi besøkte flere ganger menighetene “Casa de Oracion” i disse landsbyene mens vi bodde i Piura. Våre venner fra USA, med Lars Svensson fra Chicago i spissen var også her og hjalp til med å få reist enkle kirkebygg. Vi hadde kontaktet pastor Reyes i Pedregal. Han var på plass ved kirken og ventet oss da vi kom.

John tar bilde av oss utenfor lokalet til menigheten i Pedregal Grande. Pastor Reyes helt til høyre på bildet. Her er det god plass når det er fellesmøter og stevner.

Det er enkle forhold på forskolen/skolen i Pedregal. De pynter opp de støvete ørkenomgivelsene med planter og malte blomster på veggene. Nybygde toaletter med vanntank i bakgrunnen. Vann har man ikke hele dagen i disse områdene, så det gjelder å pumpe opp i tanker etc. når vannet kommer!

Bildene er fra forskolen (som er på 2 år i Peru) og barneskolen til og med 2.klasse, som menigheten driver i lokaler ved siden av og bak kirken. De hadde prøver den dagen, så vi forstod at mange var ferdige og hadde nettopp gått hjem. Men det var glade og fornøyede barn vi så. De ville gjerne bli tatt bilde av! Skolen heter “Jesus er min gode hyrde”. Over: Bjørn Erik med en av lærerne og en glad gutt.

Etter å ha sett kirken og hilst på skolebarna, satte vi oss igjen i minibussen. Vi passerte noen ris- og mais åkrer, der vi før i tiden mest så sukkerrør. Snart nådde vi Cura Mori, som hadde noen flere asfalterte gater enn Pedregal, som stort sett bare hadde jordveier. Ved en av hovedgatene ligger menighetens lokale, som så ganske uferdig ut. Vi hadde ikke fått kontaktet pastoren, så vi kom helt uanmeldt.

Da vi kom, fant vi pastoren i full sving som murerhåndlanger i menighetens lokale. Her har de begynt med pussingen av veggene som hadde stått uten murpuss i flere år. Han hadde bare vært på dette stedet i vel et år. Før det var han pastor i en landsby i Øvre-Piura. Det var tydeligvis tak i denne pastoren både når det gjaldt det åndelige og praktiske arbeidet.

Foran lokalet “Casa de Oración” Cura Mori. 2.etasjen er galleriet, men dette er for øvrig lokalets høyde. En enkel pastorsbolig skimtes innenfor porten ved siden av lokalet. Det er enkel standard på hus og hjem for folk flest utover landsbygda.

Vi kjørte et stykke tilbake samme vei vi kom mot Piura, for så å ta av til byen Catacaos. Her var det full fest på torget for å feire årsdagen for en helgen, slik det også var dagen før i Paita. Høy musikk og mye lyd preger i dag bybildet i mange byer i Peru. Det har også satt sitt preg på menighetene som også har høyttalerne på full styrke under lovsang og gudstjenester!

Den store katolske katedralen synes med det samme en kjører inn mot sentrum i Catacaos. Byen var i sin tid et katolsk sentrum i dette området med nonne- og munkeklostre. Nå var den nyrestaurert og vakker. De arrangerer stadig fester for Maria og ulike helgener med prosesjoner i gatene.

Catacaos er turistbyen i området. Øverst ser vi den sentrale “handlegaten” med boder og butikker som selger diverse håndverk som lages her i Catacaos og omegn. Her holder sølv- og gullsmeder til. Det er også mange andre håndverkere som lager ting av skinn, tre, siv og annet plantemateriale. Her får man også kjøpt krukker og andre ting av keramikk som lages i de mange keramikkverkstedene i Chulucanas. På det nederste bildet kikker vi på varene og diskuterer pris. Litt handel ble det også.

Etter runden i handlegata, spiste vi middag på en restaurant litt i utkanten av byen. Den var ganske luftig med bambusvegger og sivmattetak. Der ble vi servert en god rett av ung geit, eller kanskje var det lam? Typisk for Piura provinsen der de holder mye geiter.

Fredag kveld var vi på møte i menigheten i Ignacio Merino, som vi var med å starte sammen med menigheten i Chulucanas i årene 1994 -1998. John talte den kvelden, og vi andre kom også med hilsener. Etter møtet ble det servert en deilig kyllingrett. Nederst til høyre sees et utsnitt fra lokalet. Stolene ble satt inn mot veggene før serveringen. Øverst til høyre sees noen av vennene sammen med oss. Pastor William står til høyre for John og hans brasilianske kone til venstre for meg.

Lørdag ba vi våre venner Marleny og Martin Fernandez og deres datter Abigail på middag (sønnen José var med en lovsangs gruppe i en annen by der det var et stevne). Bildet i midten til venstre. De er pastorspar i en annen bydel av Piura, og Marleny er hovedansvarlig for menighetenes barnearbeid. For noen år siden var Martin pastor i Saramiriza i 3 år.

Da vi kom til Chulucanas lørdag kveld, besøkte vi først menighetens senter for uføre og barn med cerebral parese. Der var vi også under vårt tidligere besøk i Piura, og det er bilder derfra i et tidligere innlegg. Etter kvelds hos noen venner, gikk vi en tur i parken i Chulucanas. Det begynte å mørkne slik det sees på bildet øverst til venstre.

De to øvrige bildene er fra møtet lørdag kveld i Casa de Oración, Chulucanas. John presenterte vennene fra Betania, og et par av dem kom med hilsen før John talte.

Avslutter med et bilde av sanggruppen i Chulucanas. Den eldre mannen i rullestol (har amputert et ben) er alltid med mens han “danser” i rullestolen og svinger tamburinen i stor glede.

Søndag morgen etter tidlig frokost, kjørte vi ut til flyplassen i Piura med Lima som mål.Vi kom vel fram utpå formiddagen. Søndagstrafikken var ikke så ille, så vi nådde hotellet fortere enn på en hverdag. Våre venner fra Betania, Hauge reiste hjem til Norge dagen etter, mandag 03.10.

Neste hilsen blir fra Lima og Iquitos.