Det ble ikke tid til mer skriving på bloggen mens vi var i Piura. I går morges den 02.10 fløy vi til Lima, Perus hovedstad med 10 millioner innbyggere. Fra oppholdet i Lima skriver vi litt mer senere. Våre venner fra Sokndal reiser til Norge i kveld.
Mens vi var i Saramiriza fikk vi anledning til et par reiser på elva. Den første turen gikk til landsbyen Borja fredag den 23.09. Vi kjørte i den nye båten til menigheten i Saramiriza sammen med menighetens pastor Juan del Aguila som viste oss rundt i Borja.
Her er et kart som viser byene Piura (på kysten) og Chiclayo (også på kysten og helt nederst på kartet) derfra reiste vi inn til Bagua(litt nedenfor midten av kartet) og videre nordøstover til Saramiriza (ved den lyserøde strekens slutt) ved elven Marañon. Borja og Puerto America, samt Hugarte (vanlig skrivemåte: Ugarte) synes også på kartet.
Her er vi klar for tur oppover Marañon til Borja som ligger like nedenfor fallene: Pongo de Manseriche og ved foten av fjellkjeden Cordillera del Condor. Menighetens båt er den med blått tak.
På det øverste bildet sees Cordillera del Condor med åpningen der Marañon presser seg gjennom den smale passasjen i fjellkjeden.
På bildet i midten står vi utenfor lokalet til menigheten i Borja. Etter en spasertur rundt i Borja der vi har beundret de mange ulike frukttrærne, kokospalmene og blomstene, ble vi servert middag på kjøkkenet hjemme hos Juan del Aguila som sitter ved bordenden.
Søndag 25.09 ved 8-tiden reiste vi med samme båten som til Borja, men nå nedover eller østover elva til landsbyen Ugarte der det bor Awajun indianere (tidligere kalt aguaruna). Der var vi med på formiddagsmøte. I Ugarte er Carlos Murayari pastor for menigheten. Vi ble servert middag etter møtet før vi kjørte videre nedover Marañon til landsbyen Puerto America som ligger i munningen av elva Morona som kommer ned fra Ecuador i nord. Der var vi med på kveldsmøtet. Kveldsmat fikk vi hjemme hos pastoren i menigheten, Daniel Mucushua.
Et stort ønske fra mange av menighetene og utpostene i jungelen er instrumenter: særlig gitarer og elektronisk orgel. Mange steder har nå elektrisitet, i alle fall på kveldstid; enten fra landsbyens lysagregat eller egen lysmotor.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Bildene står litt hulter til bulter, men slik jeg ser dem på min Laptop, er bildene øverst til venstre, i midten og nederst til høyre fra besøket i landsbyen Ugarte. Øverst er vi på vei til lokalet og møtet, i midten barn som kommer løpende for å være med på møtet og nederst synger forsamlingen kor og sanger på awajun.
Bildet til venstre i midten er fra møtet i den nybygde, ennå ikke helt ferdige kirken i Puerto America, mens bildet øverst til høyre er tatt utenfor kirken i San Juan der vi hadde et lite møte mandag formiddag på vei tilbake til Saramiriza. Bildet ble tatt etter at vi ble servert en deilig hønsesuppe da flere hadde gått hjem for å ta fatt på dagens arbeid. I San Juan er Lindauras bror Wilder Pasmiño leder for utposten/menigheten.
Vi overnattet på et ganske spesielt gjestgiveri i Puerto America, men noen timers søvn ble det også der. Det kostet 25 kroner natten pr. person. Men da vi skulle betale, ville ikke vertinnen ha noe for det! Det var jo hyggelig gjort. Hun ønsket å støtte menighetens arbeid, sa hun, – enda hun selv ikke er med.
Cordillera de Condor synes i det fjerne når vi nærmer oss Saramiriza på vei tilbake, – slik det sees på bildet nederst til venstre.
På bildene over ser vi lastebilene jeg skrev om i forrige innlegg. Bildene er tatt rett utenfor hotellet vi lå på i Saramiriza. Den røde lastebilen står på veien inn til kirken med barneskolen til høyre. Lastebilene frakter ulike varer inn til Saramiriza, men tar tilskåret tømmer med tilbake ut av jungelen. Tidligere var det de fine treslagene som sedertre og mahogni som ble tatt ut og fraktet sammenbundet som flåter nedover elvene til Iquitos og Yurimaguas. Nå tas alle treslag som kan brukes til noe, blant annet kapirona som av den lokale befolkningen tradisjonelt har brukt til ved for matlagning.
Det var en stor lekkasje på oljeledningen som krysser Morona elva i februar/mars. Enda holder oppryddingsarbeidet på. Mange menn fra landsbyene, bl.a. Saramiriza og Puerto Amerika jobber for en forholdsvis god betaling der opp. Men så holder de også på med å prøve å samle opp oljesøl i bielvene og innover i sumplandet, – et farlig arbeid. Mye av det disse lastebilene frakter inn, er matvarer og annet som går videre på båter til Morona.
Neste innlegg blir fra noen av opplevelsene og møtene i Piura og omegn. Vi var også en tur til havnebyen Paita ved Stillehavet.
