Nå har vi hatt en deilig frokost på hotellet i Piura. Det er blitt lørdag 01.oktober, og i morgen tar vi fly de nesten hundre milene sørover til Lima. I ettermiddag kjører vi vel en time østover til det som kalles Øvre Piura (fylket) for blant annet å være med på møtet i byen Chulucanas.
Men vi må først litt tilbake i tid. I går skrev vi litt om reisen sammen med våre venner fra Betania, Sokndal fra kystbyen Chiclayo østover og innover landet til Bagua og videre til Saramiriza i jungelen. I dette innlegget blir det litt fra opplevelsene fra Saramiriza og reiser vi gjorde til landsbyer på Marañon.
Hotellet på 4 etasjer som vi bodde på i Saramiriza. Riktignok var ikke øverste etasje helt ferdig. Det ble en del banking og hamring over oss på dagen. Men da var vi for det meste ute, så det gikk bra. Vi kjørte til og fra Saramiriza i biler lik den på bildet her. Det er flere hoteller i Saramiriza nå på 2 til 4 etasjer!
Det har skjedd mange forandringer siden vi reiste fra Saramiriza og Peru til Norge sommeren 1999, men så er det også 17 år siden. En del av disse forandringene så vi da vi besøkte Peru i 2010, men sannelig har det skjedd mye også på årene som har gått siden da.
Ikke minst at det er asfalt så og si hele veien fram til Saramiriza med mange nye og gode broer over alle små og større elver. De fleste er små nå i tiden det regner lite. Det har ført til økt trafikk, der Saramiriza er havnen for ferdsel på elven videre innover jungelen. Dessverre var det stadig store lastebiler som frakter tremateriale av alle slag ut av jungelen! Ser ikke ut til at Regnskogsfondet har noen stor virkning. Tror det meste av de pengene blir “borte på veien”!? Vi skal sette inn et bilde av et par av disse lastebilene neste gang. Har glemt å få dem overført til min lille laptop.
Det var stor velkomstfest for oss i menigheten i Saramiriza første kvelden, onsdag 21.09. Det var ekstra mye folk da det var midt i konferanseuka. Foruten flere fine kaker som sees til venstre, var det middag til alle. Men først var det møte med sang og taler.
Vi kom fram til Saramiriza litt over kl.14 etter seks timers reise fra Bagua, inkludert et stopp der vi spiste frokost/middag, – en riktig god fiskerett av elvefisken Sungaro. Vi ble servert mat i kirken med det samme vi kom. Siden ble det tid til en liten hvil og en spasertur ut til elva før møtet. Helt rart for oss å komme til Saramiriza på så kort tid. Før tok det minst 12 -13 timer om man i det hele tatt kunne bruke veien. Ofte måtte vi ta båter ned elva og strykene den siste delen av veien. Men de siste årene vi var i Saramiriza fikk vi ofte reise ut med oljekompaniets helikoptre. Det var til stor hjelp.
Det ble mye bilder. Nå har mange i jungelen også mobiltelefoner med mulighet til å ta bilder. Mange ville ha et minne sammen med oss og med våre norske venner. Her er vi sammen med pastorsfamilien i Saramiriza: Lindaura og Manuel Rivera med datteren Irene.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Bildene sees i en rad på de fleste telefoner, men på pc og laptop står de en gruppe med to bilder i hver rad. Beskrivelsen blir da slik vi ser bildene på vår laptop.
Øverst til venstre er det prøving av lesebriller som vi hadde med oss. Mange av pastorene og lederne som ofte leser bibelen i lys av små parafinlamper, ville gjerne ha briller. Vi og vennene fra Betania hadde med oss briller. Det var ikke få som fikk briller denne dagen! Bildet i andre raden til venstre viser oss sammen med pastorer og ledere som var på konferansen. Fra noen av landsbyene kom en søndagsskolelærer eller en medleder, så det var flere enn disse med på konferansen og bibelstudiene.
Til venstre i tredje og fjerde raden sees deltagerne som skulle nedover Marañon, ved avreisen i båten som skulle sette dem av nedover i landsbyene. Noen hadde egne små båter liggende ved munningen av et par av bielvene. Derfra kjørte de da videre til sine landsbyer i Morona og Potro elvene. De som skulle til bielven Cauapanas måtte gå et par dager gjennom jungelen fra en landsby i Potro. I tredje raden til høyre sees menighetens kjøkken og “kokkene” i ferd med å lage mat til alle konferansedeltagerne.
I første og andre til høyre slapper vi av med et bad i en liten bielv innover veien fra Saramiriza og henholdsvis på “bytur” der vi ser et par av de mange motorsykkeltaxiene det krydde av både i Saramiriza og i andre byer i Peru. Nederst til høyre er det bilde fra middagen vi og våre norske venner ble innbudt til av Helsesenteret i Saramiriza.
Vi var også på besøk til andre landsbyer. Fredag 23.09 kjørte vi med menighetens nye båt og besøkte Borja ved Pongo de Manseriche, – den smale passasjen Marañon må presse seg gjennom den siste fjellkjeden Cordillera del Condor. Disse fallene var et naturlig skille opp mot landsbyene i øvre Marañon. Nå som veien er kommet, er denne naturlige grensen borte.
Neste innlegg blir fra besøkene vi gjorde til fire av landsbyene i området.
