Piura, 30.09.16
Nå er det allerede blitt 11 dager siden sist vi skrev på bloggen. Da var vi i Chiclayo og ventet på våre venner fra Betania, Sokndal, – eller Hauge i Dalane som stedet også kalles. Litt senere den kvelden 19.09 kjørte vi ut til flyplassen for å møte Helge Landmark, Bjørn Erik Egeland og Kristian og Einar Bendiksen.
De ankom ganske så trøtte etter å ha reist fra Lima like etter at de landet med KLM fra Sola via Amsterdam. Det var mange timer siden de sist var i seng. Så det drøyde ikke lenge før vi gikk til ro på rommene våre. Dagen etter ventet en lang busstur til Bagua i provinsen Amazonas.
Grunnen til oppholdet i bloggen er at det ikke finnes wifi i Saramiriza, bare et par “kontorer” der du kan leie tid på en pc for å koble til internett. Det ble ikke aktuelt med vårt tette program, og det går heller ikke å arbeide med bloggen med bilder etc. der.
Her er våre venner på plass i bussen som neste dag ved ett-tiden tok oss den 30 mil lange veien over Andesfjellene til byen Bagua.
Heldigvis er fjellene ikke så høye her i nord. Den høyeste overgangen er på vel totusen m.o.h. Turen gikk først gjennom flere landsbyer i ganske tørre områder før veien for alvor svingte seg oppover fjellet. Det ble også mange svinger på vei ned igjen før vi nådde Bagua etter ca. 7 timer der den ligger vakkert til i en bred dal mellom lave åser.
Mange vakre vyer på veien til Bagua. Her er fjellene litt grønnkledte, noen steder med åkrer i terrasser. Andre steder var det mest kaktus som vokste.
Her er parken og i bakgrunnen den katolske kirken i Bagua. Det var bare grus og sand på dette området den gangen vi bodde i Bagua, men så er det også 47 år siden.
Vi kom fram til Bagua i 8-tiden på kvelden. Da hadde det vært mørkt nesten to timer. Vi tok inn på et hotell der vi på forhånd hadde bestilt rom. Etter et besøk på en enkel restaurant der de solgte store porsjoner med kylling, ris og stekte poteter for en billig penge, fant vi tilbake til hotellet og senga! Vi skulle tidlig opp neste morgen. Bildet over ble tatt på veien tilbake en uke etter.
Neste morgen 20.09, litt over klokken åtte kjørte vi i to dobbelt kabin pickups med kurs for Saramiriza. Den veien har fått nye broer og asfalt så og si helt fram til Saramiriza. Det er noen få kilometer som gjenstår, men oppmålingen holdt de på med mens vi var der. Dermed bør det ikke drøye lenge før arbeidet med det siste veistykket begynner.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Det er grønt og frodig innover jungelen. Noen steder kjørte vi ganske nær elva, som vi ser på bildet nederst til høyre og øverst til venstre. På det sistnevnte bildet er det elvene Chiriaco og Marañon som møtes. Det dyrkes mye bananer av forskjellig slag, kakao og papaya, foruten mais og maniok. Det var risåkrer flere steder, men mest langs den første delen av veien nær Bagua.
Det hadde vært kraftig regn i to-tre dager før vi kom. Dermed hadde det gått et ras over veien ikke så mange mil etter Bagua. Det var dagen før. Nå la de siste hånde på arbeidet for å få ryddet veien og asfaltert på nytt. Da stengte de veien i kortere perioder for å jobbe. Vi ventet kanskje 10-15 minutter før vi kunne passere rasstedet. Bildene øverst og i midten til høyre viser dette stedet.
Bildet nederst til venstre viser utsikten over den flate jungelen som strekker seg milevis østover, bare gjennomskåret av større og mindre elver. Dette er tatt fra den østligste utløperen av Andes her i nord. Den fjellkjeden kalles Cordillera del Condor.
Neste blogg blir nok skrevet i morgen. Da om dagene i Saramiriza og omegn. Her i Piura har vi vært siden onsdag formiddag den 28.09. Det har vært mange opplevelser, også i dag. I kveld skal vi på møte i den lille menigheten i bydelen Ignacio Merino som vi fikk være med å starte her i Piura på slutten av 90-tallet.
