Enda noen bilder fra utflukten vår søndag ettermiddag den 28.08 til et senter for oppdrett av ørret og turen opp til høyden med Maria-statuen. Dette var litt utenfor Huancayo.
Dalens hovedprodukter: ørret og grønsaker.
En stund så det ut som himmelen åpnet seg. En av drakene kom flyvende rett under den mørke skyen. Fantastisk fint å se på!
Vi kjørte forbi en fest der kvinnene bar sine folklore drakter ,- brukes i dag bare til spesielle fester. Nesten som vi i Norge bruker bunader.
Mandag 29.08 var vi på besøk i kirken Casa de Oración i bydelen Chilca der vi beså spisesalen der 750 barn og unge får middag. Det er to grupper, hver får mat tre dager i uka, foruten leksehjelp. Mange av disse går i kirkens søndagsskole og kommer fra fattige familier.
 |
 |
 |
 |
 |
Øverst sees lokalitetene til menigheten Casa de Oración i Chilca med kirken til venstre i bilde. I andre rad sees pastorsparet Bertha og Benjamin Perales og til høyre kokkene i sitt domene. På de andre bildene sees noen av barna i spisesalen.
Mandag kveld besøkte vi foreldrene til vår peruanske venn, Diana i Atrå, sammen med hennes søster og mann som vi har bodd hos. Dessuten var en bror av Diana og hans kone tilstede. Det ble servert en deilig middag, en spesialitet for Huancayo.
Tirsdag formiddag satte vi oss i en minibuss med kurs for Tarma. Veien via byen Jauja går gjennom vakkert landskap, på det høyeste nærmere firetusen m.o.h. Turen tar ca. to timer. Den siste delen svinger veien seg nedover en vakker dal til Tarma som ligger på 3050 meter.
De to nederste bildene viser dalen ned mot Tarma, som kalles Andes fjellenes perle! Vakre terrasser med avlinger langs dalsidene og Tarma skimtes i “gryten” helt nederst. En del av åkrene får vanning fra kanaler, mens det ellers er fargene gult og brunt som dominerer Andes på denne tiden av året. I regntiden er alt i grønne sjatteringer.
I minibussen var det musikk hele veien og på full styrke. Av erfaring vet vi at det er best å ha med ørepropper. Med dem godt stappet inn i ørene ble lydstyrken mer “normal”. Desto mer brukte vi øynene. Vakre, skiftende landskap hele veien mellom Huancayo og Tarma. Vi kom vel fram til bussterminalen som lå i gå-avstand til “vårt” hotell. Rart å være i Tarma igjen etter 17 år. Her bodde og arbeidet vi i årene 1967 og -68.
Mer fra Tarma i neste kapittel i bloggen.
