Den 24.august gikk vi om bord i KLM-flyet som skulle ta oss til Peru, 50 år etter vår første reise dit som ferske misjonærer. Den gangen tok turen 5 uker mot i alt 13 timer nå. Det ble likevel mange flere timer enn det fra vi stod opp til vi gikk til sengs i Lima.
Den ene dagen vi var i Lima i denne omgang gikk fort. Vi hadde flere ting å ordne, men det ble også en tur i kveldinga til senteret og parken ikke langt fra hotell Bayview der vi overnattet. Lysrekka nede ved stranden er biler som kjører tett i tett på veien som går der nede.
På buss sentralen for busskompaniet Cruz del Sur var det orden og reda. Bagasjen ble sjekket inn og merket på samme måte som på en flyplass. På våre billetter ble tilsvarende lapp festet. På en vegg hang kartet som synes nedenfor. Den viser bussrutene til dette kompaniet og samtidig mange av de større byene i Peru.
 |
 |
 |
 |
 |
Veien fra Lima til Huancayo går over et pass i Andesfjellene på over 4800 meter. Da hjelper det godt å forberede turen med noe som kalles Sorochepills. Soroche er navnet på høydesyke som gir kraftig hodepine, og i noen tilfelle langt verre komplikasjoner. Det gjelder å røre minst mulig på seg i den høyden. Vi hadde tatt våre piller etter forskriftene og kjente heldigvis ikke noe ubehag, men kom vel fram til Huancayo den 25.08 på ettermiddagen.
