Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

I forrige innlegg skrev jeg at vi kom fram til Huancayo de 25.08. Den dagen var vi i Lima. Det riktige skal være den 26.08. Vi går litt surr i dagene uten faste rutiner og mye reising og sightseeing.

Våre venner Anita og Freddy tok i mot oss på busstasjonen og kjørte oss til deres vakre hjem i en ny bebyggelse litt utenfor sentrum av Huancayo.

Etter en god natts søvn under mange ulltepper, fikk vi en god frokost lørdag 27.

Huancayo ligger på godt over 3000 m.o.h. Det blir ganske kaldt på kvelden og natta og ingen varme i husene. Men på denne tiden med sol som varmer godt, blir det riktig varmt ute i sola på dagen. Etter frokost bar det ut i vårt vertspar store Landcruiser for å se oss om i byen.

På dagtid beså vi fine parker. En var helt bygd opp av steiner i forskjellig størrelse og fasong. På ettermiddagen var vi ute en ny tur. I skumringen ble lysene tent på hovedtorget foran den gamle katedralen. Klokka 18.30 er det helt mørkt her ca.12 grader sør for ekvator.

Søndag var vi på møte i Casa de Oración, Huancayo. Dit skal vi også i dag. Legger ut noen bilder derfra i neste blogg. Vi spiste ørret på en restaurant utenfor byen der det finnes oppdrettsanlegg for ørret. Siden besøkte vi en høy topp der det står en stor, hvit Madonnastatue. Vakker utsikt derfra, og mange barn og voksne med draker i vinden.

Her er vi på møte i kirken ICO i Chilca, Huancayo søndag formiddag. Lovsangs gruppen leder i sangen.

Det var fullt hus. De ønsket å høre fra misjonsarbeidet i jungelen. Det var stor mottagelighet for både det og Guds Ord.

Den 24.august gikk vi om bord i KLM-flyet som skulle ta oss til Peru, 50 år etter vår første reise dit som ferske misjonærer. Den gangen tok turen 5 uker mot i alt 13 timer nå. Det ble likevel mange flere timer enn det fra vi stod opp til vi gikk til sengs i Lima.

Den ene dagen vi var i Lima i denne omgang gikk fort. Vi hadde flere ting å ordne, men det ble også en tur i kveldinga til senteret og parken ikke langt fra hotell Bayview der vi overnattet. Lysrekka nede ved stranden er biler som kjører tett i tett på veien som går der nede.

På buss sentralen for busskompaniet Cruz del Sur var det orden og reda. Bagasjen ble sjekket inn og merket på samme måte som på en flyplass. På våre billetter ble tilsvarende lapp festet. På en vegg hang kartet som synes nedenfor. Den viser bussrutene til dette kompaniet og samtidig mange av de større byene i Peru.

Veien fra Lima til Huancayo går over et pass i Andesfjellene på over 4800 meter. Da hjelper det godt å forberede turen med noe som kalles Sorochepills. Soroche er navnet på høydesyke som gir kraftig hodepine, og i noen tilfelle langt verre komplikasjoner. Det gjelder å røre minst mulig på seg i den høyden. Vi hadde tatt våre piller etter forskriftene og kjente heldigvis ikke noe ubehag, men kom vel fram til Huancayo den 25.08 på ettermiddagen.