Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

Nå er det blitt kvelden den 19.09. Vi sitter på rommet på hotellet i Chiclayo og venter på å høre fra våre venner fra Hauge i Dalane som bør ha landet i Lima for en drøy time siden. Vi skal møte dem på flyplassen her når deres fly fra Lima ankommer Chiclayo kl. 23.05.

Etter planen går ferden videre i morgen kl.13 med buss til Bagua, og så videre inn til Saramiriza onsdag morgen. Det blir spennende.

Den 14.09 satte vi oss i bussen i Trujillo for å kjøre de 7 timene langs kystveien til Piura. Vi kom vel fram til Piura og har hatt noen fine dager i Piura og Chulucanas.

Bra buss og gode seter i den beste avdelingen på bussen nordover. Likevel kostet det ikke mer enn kr.200 for den 7 timer lange bussreisen.

Ikke alle hus i de små landsbyene langs veien i ørkenområdene på kysten er så fine!

Sanddyner i Sechura ørkenen mellom Chiclayo og Piura er på mange steder så tørre som dette bildet viser, mens det andre steder vokser tørre busker og “krype-planter”- 25 mil.

Plaza de Armas i Piura er grønn med skyggefulle trær og staselige palmer. Mange folk i parken på ettermiddagen. Bygningen i bakgrunnen på det øverste bildet er hotellet vi lå på i 2 netter.

Fredag 16.09 kjørte vi en drøy time ut til den mindre byen Chulucanas der hovedmenigheten til alle menighetene i Piura fylket ligger. For 40 år siden begynte de svensk-peruanske misjonærene Göran og Anita Olsson arbeid her. Det er mange år siden de reiste herfra, men har hatt mange lengre og kortere besøk og støttet arbeidet i alle år. Nå var de også i Chulucanas, og vi bodde på samme hotell som var av en ganske annen standard en det i Piura!

Her er en knippe bilder fra Chulucanas og omegn. I øverste rad til venstre er vi på møte lørdagskvelden, som er hovedsamlingen i kirken, Casa de Oración i Chulucanas. I andre rad til høyre underviser svensk-amerikanske-guatemalske Tim barnearbeidere fra flere menigheter i et intensivkurs på 9-10 timer i 3 dager!

Øverst til høyre og i midten til venstre er det bilder fra Rehabiliterings senteret – først og fremst for barn -; et arbeid som Anita og Göran startet for 20 år siden da de faktisk lette fram bortgjemte handicappede barn rundt omkring i de støvete landsbyene i distriktet rundt Chulucanas. De har i disse årene hatt opplæring av medarbeidere, av foreldre og myndighetspersoner i distriktet, foruten det store arbeidet rettet mot disse barna. Det er i dag en helt annen holdning til de utviklingshemmede i hele Piura fylket.

På hotellet bodde også en svensk ortoped, spesialist på å lage proteser av ulike slag, han har vært her før, og hver gang lærer han opp peruanske medarbeidere og lager samtidig proteser til barna. Et flott og viktig arbeid. Han er fra pingstforsamlingen i Lund der Anita og Göran har bodd de seneste årene. Han og Göran Olsson er med på bildet i midten.

De to nederste bildene viser vanlig framkomstmiddel i småbyene. Damen har tøyet over hodet for å beskytte seg mot den stekende solen. Vakker utsikt mot fjellene som reiser seg i øst,- fra en landsby nær Chulucanas.

Vi var med på felles lunsj og middag for kursdeltagerne i “bakgården” i kirken i Chulucanas. God mat som kostet kr.12,50 pr. måltid, – selv om vi ikke var med på kurset. Jeg sitter ved siden av den svenske ortopeden Pekka, og læreren på kurset, Tim sitter rett ovenfor ham. De øvrige på bildet er kursdeltagere.

Lørdag tok vår gode venn, Duberly oss på en runde til nabobyer rundt Chulucanas. Her er vi i Tambo Grande, der vi fikk være med å bygge en ny kirke da vi bodde i Piura på slutten av 90-tallet. Byen har vokst nærmest kaotisk, og de fleste gatene er bare sand. Det var fem av våre amerikanske venner, eksperter i mure- og snekkerarbeid som sammen med frivillige fra menighetene i Tambo Grande og omegn bygde lokalet på 21 dager. Men da hadde John kjøpt inn alt materialet som skulle til, så det var bare å starte opp.

I den lille byen CP8 har de en forholdsvis stor og fin kirke. Her står vi i den sammen med pastorsfrua og de to døtrene. Mannen var i Chulucanas. Vi kom uanmeldt alle stedene.

Vi besøkte også et par andre steder den lørdagen. Søndag var vi i menigheten Casa de Oración i bydelen Ignacio Merino i Piura. Men bilder og tekst fra det får vi vise neste gang.

Nå snakket John nettopp i telefonen med vår venn i Lima som skulle ta i mot de norske vennene. Han sier de og bagasjen kom vel fram, og at de nå har sjekket inn på flyet til Chiclayo. Det går om en times tid. Vi er veldig glade over disse nyhetene og takken går til Herren. Da kan det bli en stund til neste innlegg på bloggen. Lite internett og wifi i jungelen. Neste onsdag bør vi være tilbake på kysten, da i Piura. Vi takker for forbønn i denne tiden.

Om en time drar vi med hotellets minibuss til flyplassen. Tenker vi møter noen trøtte reisende som lengter til senga. Gode rom her vi er nå, til og med har de aircondition. Blir nok mindre av det i uka som kommer!

I forrige innlegg skrev vi at vi var vel framme i Trujillo etter den 550 km lange reisen langs kysten fra Lima. Trujillo har nå nesten en million innbyggere og har vokst veldig de siste årene, men ganske ukontrollert.

Trafikken er kaotisk. Det er altfor mange biler i forhold til gater og veinett. Kollektivtrafikken består av vanlige biler som kjører “colectivo”, minibusser og billige gamle taxi. Likevel syntes vi det var litt bedre enn da vi var her i 2010. Nå var det i alle fall flere gatekryss i sentrum som hadde trafikklys. Det var også flere rundkjøringer, men der så det ut til at alle kjørte etter sine egne regler! Vi satt med hjertet i halsen når vi kjørte med våre verter, misjonær eller pastor.

Våre venner hadde lagt opp et ganske tett program for oss i sine respektive sammenhenger, både møter og pastorspar- og ledersamlinger. Her taler John i en karismatisk baptistkirke der det dansk-peruanske misjonærparet har tilknytning.

Her på pastorsparsamlingen mandag ettermiddag sammen med Rosa og Edgard Bardales Det var ca. 20 par tilstede, foruten noen som kom alene.

Til høyre på bildet sees den danske misjonæren Helmi som ledet samlingen. Hun står sammen med en pastorsfrue som fylte år og hun som ledet lovsangen, en misjonærdatter fra Colombia.

Tirsdag formiddag kjørte vi med Rosa og Edgard noen kilometer innover i landet til tomta menigheten kjøpte til leirsted for noen år siden. Vi var der også i 2010 da det var nyinnkjøpt, med et par små hus av leire og noen frukttrær. De har ikke hatt penger til å bygge før nå, men har hatt mange dagsturer hit med menigheten i løpet av disse årene.

Nå har de fått bygget en stor sal til møter og spisesal etc., foruten en fløy til sovesal med noen toaletter og dusjer. Vann og avløp er innlagt. Men nå måtte de stanse da de har bygd etter som de har hatt penger. Vi var glade for å kunne gi en gave fra venner i Norge som har gitt til jubileumsreisa vår, – til å støtte ulike behov vi møter på reisen. Nå får de i alle fall lagt tak på sovesalen. De ønsker å bygge en slik fløy til, foruten kjøkken.

Utsikt fra leirstedet. Det dyrkes mye sukkerrør i området. På menighetens tomt er det åkrer med maniok og en del frukttrær av forskjellige slag. Det er frodig ved elveleiene bare det får tilført vann.

Her er vi sammen med pastor Edgard som introduserer oss i den største av de fire kirkene de har i Trujillo området. Både søndag og mandag kveld var det full kirke. Mandag var det ledersamling fra de ulike gruppene og arbeidet i alle menighetene. Vi ble tatt veldig godt i mot og tydelig satt pris på som gamle “pionermisjonærer” som Edgard kalte oss. Bildet nederst til venstre er inne fra den store salen på leirstedet.

Etter utflukten til leirstedet ble vi bedt på middag til Bardales. Her er vi utenfor huset deres før vi reiser derfra. Gro står sammen med Rosa og Edgard, deres adoptivsønn Paul og Rosas mor. Hun er flere og åtti år, men deltar ivrig på møtene som er preget av mye liv og veldig høyt volumen på musikk og sang!

Onsdag morgen 14.09 gikk bussturen videre langs den tørre kyststripa nordover. Godt å komme fram til Piura på ettermiddagen. Neste hilsen blir litt fra Piura og Chulucanas.

Det ble en lang tur med buss fra La Merced i provinsen Chanchamayo over Ticlio på 4800moh og ned til Lima. Mye trafikk og veiarbeid gjorde at denne reisen også tok lengre tid en oppgitt. Men det gikk bra, og ved hjelp av tablettene mot høydesyke kjente vi heller ikke denne gangen noe til høyden.

Men i forrige innlegg skrev vi feil dato for avreisen fra La Merced. Vi satte oss på bussen torsdag formiddag 8.september og kom fram ved 8-tiden på kvelden. Neste kveld som da var fredag 9., tok vi nattbuss til Trujillo.

Veien fra sentraljungelen til Lima er spektakulær med sine store høydeforskjeller. Særlig vakker er dalen nedenfor og ovenfor Tarma.

Vakre åkerlapper i forskjellige grønne farger, noen steder er åkrene gjort klare til utsæd. Gamle vanningsanlegg som går i kanaler fra Tarma elva gjør at det kan såes et par ganger om året her. Grønnsaker, poteter og mais gror villig i denne høyden på rundt 3000moh.

De fleste av de små bildene er tatt på veien fra Tarma og opp mot høyfjellet. Vakker natur og frodig. Litt høyere opp går veien opp mot 4000moh og vel så det. Da blir det mer goldt, men også her er det små bosetninger. Vi så et par saueflokker med gjeter, men bare en eneste lama. Etter en stund gikk veien litt nedover igjen mot gruvebyen La Oroya der det utvinnes mange metaller. Likedan enda høyere opp langs veien til det høyeste punktet Ticlio.

Disse områdene ved gruvesamfunnet Morococha, har kinesiske selskap kjøpt. De har bygd en helt ny liten by og jevnet den tidligere med jorden. Nå er det åpne brud der fjellene rundt graves ut. Så ut til å være stor aktivitet.

Her er vi like ved veiens høyeste punkt. Nå begynner nedturen, 13-14 mil med en høydeforskjell på over 4800 meter! Det blir svinger og bakker og noen tuneller av sånt!

Flere gruvesamfunn også på veien nedover dalen. Nå går solen snart ned, og det blir fort mørkt.

Vel framme i Lima. En dag her før vi tar bussen nordover i ørkenlandskapet langs kysten. Byer og grønne områder der elver renner ut i havet fra fjellene i øst. Men vi så ikke noe av dette denne gangen. Bussen gikk klokka 20, og vi var framme i Trujillo kl.07.15.

Litt trøtte var vi lørdag, men litt hadde vi da sovet på bussen. Etter en hvil ble det forberedelser til to møter søndag, og det samme mandag. Her er vi på pastorspar samlingen mandag ettermiddag sammen med våre gode venner fra tiden de arbeidet henholdsvis som pastor i kirken og administrator på Helsesenteret i Saramiriza i siste halvdel av 90-tallet. De er fra Trujillo hvor de leder flere menigheter som de startet da de kom tilbake i slutten av 1998. Mer fra Trujillo i neste innlegg. Nå er det siste kvelden her. I morgen tidlig 14.09 tar vi buss 7 timer videre nordover til Piura. Som dere ser, har vi det bra. Litt trøtte etter stort program i Trujillo.

Mandag 5.9 kjørte vi med Liv Haug til San Ramon ca. 10-15 minutters kjøring fra La Merced der Liv bor nå. Der så vi på Omsorgssenteret som Liv og menigheten Filadelfia i La Merced bygger på en tomt kommunen har gitt dem i utkanten av byen. Det er lagt ut mange tomter til hus i dette området, og det bygges rundt senteret på alle kanter.

Senteret skal først fremst bli til hjelp for to svake grupper i samfunnet her: Eldre som ikke har slektninger som kan ta seg av dem og kvinner og barn som er utsatt for vold i hjemmet. Nå holdt arbeidsfolk på med siste innspurt av pussing av vegger, tak og gulv innvendig. Vinduer og dører er bestilt. Det elektriske og vann, avløp er for det meste på plass, men likevel gjenstår det mye arbeid. Men Liv er optimist og innstilt på at det får ta den tid det må til alt står ferdig.

Det var interessant å se dette prosjektet, så vel som andre prosjekt som er i full drift da vi tirsdag reiste til Villa Perene der Liv har bodd og arbeidet i mange år. Vi kjørte også til landsbyer og steder videre innover i Perenedalen.

Det øverste bildet er utsikt over Villa Perene. Det nederste viser lokalet Filadelfia i byen. Her står John sammen med Anne-Marthe utsendt fra menigheten i Hamar. Hun har arbeidet i menigheten i en tre års tid nå. Men reiser hjem til Norge til jul.

Her sees broen Noruega som Liv fikk bygd over elven Perene på slutten av 70-tallet. Den går fra Villa Perene til hovedveien som ble bygd innover Perenedalen på begynnelsen av 70-årene. Dette hjalp bøndene og få lettere tilgang til markedene i La Merced og helt til Lima da den gamle veien på Villa Perene -siden var dårlig og heller ikke ble vedlikeholdt etter at den nye veien kom.

Bildene over er fra turen vår innover Perenedalen. Appelsinplantasjer er det mange av, foruten papaya og mango. Lenger innover dalen og oppover fjellskråningene på rundt 1000m.o.h dyrkes det kaffe av god kvalitet. Vi besøkte oss en av mange indianerlandsbyer. Det bor ulike stammer i Chanchamayo provinsen.

Landsbyen vi besøkte bestod av ashaninca indianere. De bor ikke langt fra Villa Perene og lever nå stort sett av å produsere forskjellige ting de selger til turistene. De lager mye fint og viser stor oppfinnsomhet i å utnytte naturproduktene de har tilgjengelig.

Jeg skrev sist at ved å trykke/peke på bildene, blir de større. Det er riktig, men gjelder for nettbrett og pc, – ikke for Smartphones, det jeg kan se!

Her er vi i landsbyen Yurinaki og hilste på forstanderparet der og deres yngste datter. Øverste er vi på vei ut av kirken der de ventet skolebarn som får middag 4 dager i uka gjennom et program mange av kirkene driver for å hjelpe fattige barn og familier. De får også hjelp til andre ting, bl.a. leksehjelp.

Vi spiste middag med “churasco” på en koselig utekafe i byen Pichanaki. Pichanaki har vokst veldig de senere årene, slik som de øvrige landsbyene og byene i Peru. Byen er hovedstad i naboprovinsen til Chanchamayo, og ligger ved en bielv til Perene med samme navn som byen og provinsen.

Neste innlegg blir litt fra veien tilbake fra La Merced til Lima, via Tarma og høyfjellsovergangen Ticlio på 4800m.o.h. Reisen tok 9 timer, og det var deilig å få lagt seg på hotellet i Lima den kvelden. Dagen etter, sist torsdag tok vi nattbuss til Trujillo nordover kysten av Peru. Her er vi nå hos misjonærene Helmi og Felipe (dansk-peruansk misjonærpar).

Vi ønsker dere alle en god søndag. Vi skal tale på to møter i to forskjellige menigheter i morgen, så husk gjerne på oss. (hos dere er det vel nesten søndag morgen allerede!)

Gro var med og talte på møtene i Filadelfia, Villa Perene på lørdag kveld og i La Merced søndag formiddag. Det var bra med folk, særlig mange i La Merced, og flinke lovsangs grupper på begge steder.

I Villa Perene har Liv Haug bodd og arbeidet i mange år og har også vært ordfører i to perioder i distriktet Perene. Til La Merced flyttet hun for en del år siden etter at hun ble valgt til ordfører i provinsen Chanchamayo der La Merced er hovedbyen. Hun har satt mange spor etter seg i Perene, ikke minst med broen over elven med samme navn som ble bygd for mange år siden. I dag driver staten både helsesenteret og yrkesskolen hun bygget og startet opp. Her i La Merced fikk hun blant mange prosjekter, bygd nytt rådhus mens hun var ordfører.

Menigheten i Villa Perene fortsetter arbeidet blant barna og unge og har sine møter og gudstjenester. De driver en barnehage, radioarbeid, foruten et prosjekt med leksehjelp og middag til mange barn flere dager i uka.

……………..Her er lovsangs gruppa i Villa Perene lørdag kveld……………….

I La Merced ble lokalet Filadelfia innviet for få år siden. Til da var det bare en husgruppe som samlet seg i et hjem. I årene som har gått siden innvielsen er mange blitt frelst, døpt og lagt til menigheten. Menighetens pastor var tidligere sin families “sorte får”. Han satt i fengsel da han for ca. 20 år siden fikk et Nye Testamente han begynte å lese i. Han overgav livet sitt til Jesus, ble helbredet fra en leversykdom og ble et nytt menneske.

Pastor Romero er et sterkt vitnesbyrd om Guds kraft til å forvandle et menneske. I tre år nå har menigheten med pastor Romero i spissen, drevet fengselsarbeid. Mange er blitt døpt i fengslet og de har et hjørne de får bruke som kirke i det for øvrig overfylte fengslet. Flere titalls av fangene studerer et omfattende bibelkurs, og forberedes for et nytt og annerledes liv etter at de har sonet ferdig.

……De små bildene blir store når en peker på eller berører dem (Smartphone).

Menigheten har et stort, fint lokale på fem etasjer inkludert den overbygde takterrassen. Her der det fin utsikt over byen, noe av den synes på bildet nederst til høyre. For øvrig viser bildene utsnitt fra møtet søndag formiddag. Noen av de ca.40 barna og tenåringer som var til stede, ledet an i et par barnesanger før de gikk til sine klasser. Lovsangs gruppen ledet det meste av sangen, men Liv trådte til med trekkspillet sitt da vi sang: “Å, store Gud”.

Som nevnt i forrige innlegg, reiste John med nattbuss fra Tarma torsdag kveld for å være med på AIPA kongressen for pastorer med ektefeller innen “vår” menighetssammenslutning. Pastor Ove Lindeskär fra Sverige og svensk misjonær/pastor Lars Gustav Ingelsrud som i mange år har arbeidet i Brasil, var hovedtalere. Men også andre misjonærer og pastorer hadde innlegg og undervisning.

Temaet for Kongressen var: “Gi akt på den tjenesten som du har mottatt fra Herren, at du fullfører den”.

….Deltagerne på AIPA Kongressen utenfor Lima for pastorer med ektefeller….

Bilde fra en av samlingene. Foran sees misjonærene Anita og Göran Olsson..

John sammen med Ove Lindeskär, svensk bibellærer og tidligere pastor i Filadelfia, Stockholm (til høyre) og en av pastorene i Peru, Pedro, som vi kjenner fra tidligere år. Her er de klare for hjemreise.

John nådde nattbussen søndag kveld fra Lima og kom vel fram til La Merced tidlig mandag morgen. Etter en liten hvil og frokost var vi klare for utflukter sammen med Liv i provinsen Chanchamayo.

Nå har det gått et par-tre dager siden siste innlegg. Både John og jeg er vel installert hos misjonær Liv Haug i La Merced.

Jeg kjørte alene ned til Liv fredag 02.09 med en colectivo (personbil som går i rute når den har nok passasjerer) nedover og østover dalen til “seja de selva”, høyereliggende jungelområder. Nå er det fin asfaltert vei nedover i stor kontrast til den smale jordveien som gikk dit da vi bodde i Tarma. Turen gikk greit, og tok knapt 1 1/2 time.

John hadde sent på kvelden torsdag 01.09 reist med nattbuss til Lima der han skulle være med på en pastorskonferanse for vår menighetssammenslutning, med besøk av predikanter fra Brasil og Sverige. Han kom med natt buss hit tidlig mandag morgen. Det er fine busser som har bekvemme seter og kan legges ned så det blir nesten som en seng.

Siste dagen i Tarma, torsdag var det enda markedsdag i byen slik det var da vi bodde der for så lenge siden. Men mye var forandret. Slike boder som sees på dette bildet med klær, sko og annet fantes ikke den gangen. Men frukt og grønnsakene og ikke minst potetene var der, men lite lå på bakken med sekker under seg slik det var vanlig før. Godt å se at det var utvikling også på det området. Flere gater rundt markedshallen var stengt for biltrafikk for å gi plass til alle salgsbodene.

Mye herlig og billig frukt, for ikke å snakke om alle potetsortene! Jeg husker vel hvordan vi savnet potene, grønnsakene og all frukten i Tarma da vi flyttet til Bagua. Det meste av frukten kommer fra jungelområdene i øst rundt La Merced der det er store plantasjer med appelsiner og annen frukt.

Bildet øverst til venstre tok jeg fra bilen jeg kjørte med til La Merced. Jeg måtte vente litt mens sjåføren fikk tak i andre passasjerer. Slike motorsykkel-taxis som de her på bildet på vei ut av Tarma, vrimler det av i mange av byene i Peru. Bildet nede til venstre tok jeg like før vi kjørte inn i en tunell. Her gikk veien på utsiden langs et stup før i tiden!

Øverst til høyre er fra et blomsterutsalg i markedshallen i Tarma. Det dyrkes mye blomster rundt Tarma. En stor del av produksjonen går til Lima. Bildet nede til høyre tok jeg ut av vinduet i stua til Liv samme dag jeg kom dit.

Kanskje får vi skrevet litt mer og satt inn noen bilder både fra konferansen som ble holdt litt utenfor Lima og fra søndagens møter og andre opplevelser her i den vakre Perenedalen i morgen. Torsdag formiddag 08.09 reiser vi tilbake til Lima.

Vi kom vel fram til Tarma etter to timer i minibussen. Det viste seg at hotellet vårt lå i gåavstand fra bussterminalen. Det var rart å sjekke inn på det som tidligere het Turisthotellet og som nærmest lå på landet. Nå hadde byen vokst utover, så byen omringet hotellet. Men det lå innenfor murer med en stor park på forsiden.

Da vi bodde i Tarma i 1967 og -68, trodde vi vel aldri at vi skulle bo på et så fint hotell. Men i dag var det helt overkommelig og et rolig sted å bo de tre nettene vi skulle være i Tarma.

Los Portales heter hotellet i dag. Og i sannhet har det mange portaler. John koser seg en stund i sola som etter hvert varmet den kalde morgenlufta slik at vi måtte “kaste” jakkene.

Tirsdag kveld var det bønnemøte i Tarma i lokalet som er det samme som da vi arbeidet i byen og menigheten. Den gangen var det bare et par evangeliske kirker til i Tarma, men nå finnes det mange menigheter på ulike steder i byen. Vi så blant annet en stor baptistkirke midt i sentrum. Våre gamle venner fra tiden i Tarma står foran, Maria i rød jakke og Luis, mannen hennes i midten. Veldig fint å hilse på dem etter mange år. Vi var i Tarma før vi reiste til Norge i 1999, og da var de pastorspar der.

Her er vi sammen med nåværende pastorspar på et oppdrett senter for ørret. Det var også en kafe med bord ute der de serverte ørret på mange måter. Vi innbød dem på middag og koste oss med et godt måltid og samtale om arbeidet både før og nå i Tarma.

Det er to slike portaler i hovedgaten ved innkjørselen til Tarma. De første par månedene vi bodde i Tarma, bodde vi oss Lindgrens fordi det var meningen vi skulle bo der når de reiste hjem. Men så ville ikke eieren leie ut lenger, og vi måtte finne noe annet. Leiligheten var i 2.etg. rett hitenfor det blå huset til venstre.

Så vi flyttet hit. Huset med flere like etter hverandre lå inn en liten gate fra hovedveien ved utkjørselen av byen med et og annet hus, men mest bondegårder. Da så vi oppe fra takterrassen ofte lamaflokker gå forbi med sin gjeter.

Nå fant vi nesten ikke dette huset fordi det lå gjemt bak en høy mur og en stor jernport der bilene kunne kjøre inn til de 4-5 husene som ligger her inn mot fjellsiden. Men ved å spørre oss fram, skimtet vi plutselig rommene på taket. En dame kom å skulle inn den lille porten ved siden av den store. Dermed fikk vi komme innenfor muren å ta et par bilder. Huset i seg selv så helt likedan ut som da vi bodde der. Ser ut til at garasjeporten og huset var nymalt, men asfalten på innkjørselen til husene var helt ødelagt.

Like nedenfor der vi bodde, lå dette hospitalet som var helt nytt den gangen. Vi tok et foto og tar det med her fordi det vekker en del følelser og minner. Lewi ble født her på hospitalet. Han var bare 5 måneder da vi flyttet fra Tarma nordover til Bagua Chica. Hospitalet var ganske nymalt og så bra ut med unntak av persiennene som i flere vinduer hang litt på halv tolv og så litt medtatte ut. Dette var onsdagen i Tarma. Torsdag var det som i gamle dager stor markedsdag. Da ruslet vi litt rundt i byen og tok noen bilder som vi tar med i neste innlegg.

Nå er jeg i La Merced hos Liv Haug, og skal tale lørdag kveld i kirken på stedet der hun bodde før. Søndag formiddag skal jeg tale i menigheten her. John reiste i går kveld med nattbuss fra Tarma til Lima der han skal være med på en pastorskonferanse i regi av AIPA (vår menighetssammenslutning). Pastorene herfra er også der, så da vil Liv at jeg skal hjelpe til. John kommer hit med nattbuss mandag morgen, og her blir vi til torsdag.

Enda noen bilder fra utflukten vår søndag ettermiddag den 28.08 til et senter for oppdrett av ørret og turen opp til høyden med Maria-statuen. Dette var litt utenfor Huancayo.

Dalens hovedprodukter: ørret og grønsaker.

En stund så det ut som himmelen åpnet seg. En av drakene kom flyvende rett under den mørke skyen. Fantastisk fint å se på!

Vi kjørte forbi en fest der kvinnene bar sine folklore drakter ,- brukes i dag bare til spesielle fester. Nesten som vi i Norge bruker bunader.

Mandag 29.08 var vi på besøk i kirken Casa de Oración i bydelen Chilca der vi beså spisesalen der 750 barn og unge får middag. Det er to grupper, hver får mat tre dager i uka, foruten leksehjelp. Mange av disse går i kirkens søndagsskole og kommer fra fattige familier.

Øverst sees lokalitetene til menigheten Casa de Oración i Chilca med kirken til venstre i bilde. I andre rad sees pastorsparet Bertha og Benjamin Perales og til høyre kokkene i sitt domene. På de andre bildene sees noen av barna i spisesalen.

Mandag kveld besøkte vi foreldrene til vår peruanske venn, Diana i Atrå, sammen med hennes søster og mann som vi har bodd hos. Dessuten var en bror av Diana og hans kone tilstede. Det ble servert en deilig middag, en spesialitet for Huancayo.

Tirsdag formiddag satte vi oss i en minibuss med kurs for Tarma. Veien via byen Jauja går gjennom vakkert landskap, på det høyeste nærmere firetusen m.o.h. Turen tar ca. to timer. Den siste delen svinger veien seg nedover en vakker dal til Tarma som ligger på 3050 meter.

De to nederste bildene viser dalen ned mot Tarma, som kalles Andes fjellenes perle! Vakre terrasser med avlinger langs dalsidene og Tarma skimtes i “gryten” helt nederst. En del av åkrene får vanning fra kanaler, mens det ellers er fargene gult og brunt som dominerer Andes på denne tiden av året. I regntiden er alt i grønne sjatteringer.

I minibussen var det musikk hele veien og på full styrke. Av erfaring vet vi at det er best å ha med ørepropper. Med dem godt stappet inn i ørene ble lydstyrken mer “normal”. Desto mer brukte vi øynene. Vakre, skiftende landskap hele veien mellom Huancayo og Tarma. Vi kom vel fram til bussterminalen som lå i gå-avstand til “vårt” hotell. Rart å være i Tarma igjen etter 17 år. Her bodde og arbeidet vi i årene 1967 og -68.

Mer fra Tarma i neste kapittel i bloggen.