Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

Nå har det gått et par-tre dager siden siste innlegg. Både John og jeg er vel installert hos misjonær Liv Haug i La Merced.

Jeg kjørte alene ned til Liv fredag 02.09 med en colectivo (personbil som går i rute når den har nok passasjerer) nedover og østover dalen til “seja de selva”, høyereliggende jungelområder. Nå er det fin asfaltert vei nedover i stor kontrast til den smale jordveien som gikk dit da vi bodde i Tarma. Turen gikk greit, og tok knapt 1 1/2 time.

John hadde sent på kvelden torsdag 01.09 reist med nattbuss til Lima der han skulle være med på en pastorskonferanse for vår menighetssammenslutning, med besøk av predikanter fra Brasil og Sverige. Han kom med natt buss hit tidlig mandag morgen. Det er fine busser som har bekvemme seter og kan legges ned så det blir nesten som en seng.

Siste dagen i Tarma, torsdag var det enda markedsdag i byen slik det var da vi bodde der for så lenge siden. Men mye var forandret. Slike boder som sees på dette bildet med klær, sko og annet fantes ikke den gangen. Men frukt og grønnsakene og ikke minst potetene var der, men lite lå på bakken med sekker under seg slik det var vanlig før. Godt å se at det var utvikling også på det området. Flere gater rundt markedshallen var stengt for biltrafikk for å gi plass til alle salgsbodene.

Mye herlig og billig frukt, for ikke å snakke om alle potetsortene! Jeg husker vel hvordan vi savnet potene, grønnsakene og all frukten i Tarma da vi flyttet til Bagua. Det meste av frukten kommer fra jungelområdene i øst rundt La Merced der det er store plantasjer med appelsiner og annen frukt.

Bildet øverst til venstre tok jeg fra bilen jeg kjørte med til La Merced. Jeg måtte vente litt mens sjåføren fikk tak i andre passasjerer. Slike motorsykkel-taxis som de her på bildet på vei ut av Tarma, vrimler det av i mange av byene i Peru. Bildet nede til venstre tok jeg like før vi kjørte inn i en tunell. Her gikk veien på utsiden langs et stup før i tiden!

Øverst til høyre er fra et blomsterutsalg i markedshallen i Tarma. Det dyrkes mye blomster rundt Tarma. En stor del av produksjonen går til Lima. Bildet nede til høyre tok jeg ut av vinduet i stua til Liv samme dag jeg kom dit.

Kanskje får vi skrevet litt mer og satt inn noen bilder både fra konferansen som ble holdt litt utenfor Lima og fra søndagens møter og andre opplevelser her i den vakre Perenedalen i morgen. Torsdag formiddag 08.09 reiser vi tilbake til Lima.

Vi kom vel fram til Tarma etter to timer i minibussen. Det viste seg at hotellet vårt lå i gåavstand fra bussterminalen. Det var rart å sjekke inn på det som tidligere het Turisthotellet og som nærmest lå på landet. Nå hadde byen vokst utover, så byen omringet hotellet. Men det lå innenfor murer med en stor park på forsiden.

Da vi bodde i Tarma i 1967 og -68, trodde vi vel aldri at vi skulle bo på et så fint hotell. Men i dag var det helt overkommelig og et rolig sted å bo de tre nettene vi skulle være i Tarma.

Los Portales heter hotellet i dag. Og i sannhet har det mange portaler. John koser seg en stund i sola som etter hvert varmet den kalde morgenlufta slik at vi måtte “kaste” jakkene.

Tirsdag kveld var det bønnemøte i Tarma i lokalet som er det samme som da vi arbeidet i byen og menigheten. Den gangen var det bare et par evangeliske kirker til i Tarma, men nå finnes det mange menigheter på ulike steder i byen. Vi så blant annet en stor baptistkirke midt i sentrum. Våre gamle venner fra tiden i Tarma står foran, Maria i rød jakke og Luis, mannen hennes i midten. Veldig fint å hilse på dem etter mange år. Vi var i Tarma før vi reiste til Norge i 1999, og da var de pastorspar der.

Her er vi sammen med nåværende pastorspar på et oppdrett senter for ørret. Det var også en kafe med bord ute der de serverte ørret på mange måter. Vi innbød dem på middag og koste oss med et godt måltid og samtale om arbeidet både før og nå i Tarma.

Det er to slike portaler i hovedgaten ved innkjørselen til Tarma. De første par månedene vi bodde i Tarma, bodde vi oss Lindgrens fordi det var meningen vi skulle bo der når de reiste hjem. Men så ville ikke eieren leie ut lenger, og vi måtte finne noe annet. Leiligheten var i 2.etg. rett hitenfor det blå huset til venstre.

Så vi flyttet hit. Huset med flere like etter hverandre lå inn en liten gate fra hovedveien ved utkjørselen av byen med et og annet hus, men mest bondegårder. Da så vi oppe fra takterrassen ofte lamaflokker gå forbi med sin gjeter.

Nå fant vi nesten ikke dette huset fordi det lå gjemt bak en høy mur og en stor jernport der bilene kunne kjøre inn til de 4-5 husene som ligger her inn mot fjellsiden. Men ved å spørre oss fram, skimtet vi plutselig rommene på taket. En dame kom å skulle inn den lille porten ved siden av den store. Dermed fikk vi komme innenfor muren å ta et par bilder. Huset i seg selv så helt likedan ut som da vi bodde der. Ser ut til at garasjeporten og huset var nymalt, men asfalten på innkjørselen til husene var helt ødelagt.

Like nedenfor der vi bodde, lå dette hospitalet som var helt nytt den gangen. Vi tok et foto og tar det med her fordi det vekker en del følelser og minner. Lewi ble født her på hospitalet. Han var bare 5 måneder da vi flyttet fra Tarma nordover til Bagua Chica. Hospitalet var ganske nymalt og så bra ut med unntak av persiennene som i flere vinduer hang litt på halv tolv og så litt medtatte ut. Dette var onsdagen i Tarma. Torsdag var det som i gamle dager stor markedsdag. Da ruslet vi litt rundt i byen og tok noen bilder som vi tar med i neste innlegg.

Nå er jeg i La Merced hos Liv Haug, og skal tale lørdag kveld i kirken på stedet der hun bodde før. Søndag formiddag skal jeg tale i menigheten her. John reiste i går kveld med nattbuss fra Tarma til Lima der han skal være med på en pastorskonferanse i regi av AIPA (vår menighetssammenslutning). Pastorene herfra er også der, så da vil Liv at jeg skal hjelpe til. John kommer hit med nattbuss mandag morgen, og her blir vi til torsdag.

Enda noen bilder fra utflukten vår søndag ettermiddag den 28.08 til et senter for oppdrett av ørret og turen opp til høyden med Maria-statuen. Dette var litt utenfor Huancayo.

Dalens hovedprodukter: ørret og grønsaker.

En stund så det ut som himmelen åpnet seg. En av drakene kom flyvende rett under den mørke skyen. Fantastisk fint å se på!

Vi kjørte forbi en fest der kvinnene bar sine folklore drakter ,- brukes i dag bare til spesielle fester. Nesten som vi i Norge bruker bunader.

Mandag 29.08 var vi på besøk i kirken Casa de Oración i bydelen Chilca der vi beså spisesalen der 750 barn og unge får middag. Det er to grupper, hver får mat tre dager i uka, foruten leksehjelp. Mange av disse går i kirkens søndagsskole og kommer fra fattige familier.

Øverst sees lokalitetene til menigheten Casa de Oración i Chilca med kirken til venstre i bilde. I andre rad sees pastorsparet Bertha og Benjamin Perales og til høyre kokkene i sitt domene. På de andre bildene sees noen av barna i spisesalen.

Mandag kveld besøkte vi foreldrene til vår peruanske venn, Diana i Atrå, sammen med hennes søster og mann som vi har bodd hos. Dessuten var en bror av Diana og hans kone tilstede. Det ble servert en deilig middag, en spesialitet for Huancayo.

Tirsdag formiddag satte vi oss i en minibuss med kurs for Tarma. Veien via byen Jauja går gjennom vakkert landskap, på det høyeste nærmere firetusen m.o.h. Turen tar ca. to timer. Den siste delen svinger veien seg nedover en vakker dal til Tarma som ligger på 3050 meter.

De to nederste bildene viser dalen ned mot Tarma, som kalles Andes fjellenes perle! Vakre terrasser med avlinger langs dalsidene og Tarma skimtes i “gryten” helt nederst. En del av åkrene får vanning fra kanaler, mens det ellers er fargene gult og brunt som dominerer Andes på denne tiden av året. I regntiden er alt i grønne sjatteringer.

I minibussen var det musikk hele veien og på full styrke. Av erfaring vet vi at det er best å ha med ørepropper. Med dem godt stappet inn i ørene ble lydstyrken mer “normal”. Desto mer brukte vi øynene. Vakre, skiftende landskap hele veien mellom Huancayo og Tarma. Vi kom vel fram til bussterminalen som lå i gå-avstand til “vårt” hotell. Rart å være i Tarma igjen etter 17 år. Her bodde og arbeidet vi i årene 1967 og -68.

Mer fra Tarma i neste kapittel i bloggen.

I forrige innlegg skrev jeg at vi kom fram til Huancayo de 25.08. Den dagen var vi i Lima. Det riktige skal være den 26.08. Vi går litt surr i dagene uten faste rutiner og mye reising og sightseeing.

Våre venner Anita og Freddy tok i mot oss på busstasjonen og kjørte oss til deres vakre hjem i en ny bebyggelse litt utenfor sentrum av Huancayo.

Etter en god natts søvn under mange ulltepper, fikk vi en god frokost lørdag 27.

Huancayo ligger på godt over 3000 m.o.h. Det blir ganske kaldt på kvelden og natta og ingen varme i husene. Men på denne tiden med sol som varmer godt, blir det riktig varmt ute i sola på dagen. Etter frokost bar det ut i vårt vertspar store Landcruiser for å se oss om i byen.

På dagtid beså vi fine parker. En var helt bygd opp av steiner i forskjellig størrelse og fasong. På ettermiddagen var vi ute en ny tur. I skumringen ble lysene tent på hovedtorget foran den gamle katedralen. Klokka 18.30 er det helt mørkt her ca.12 grader sør for ekvator.

Søndag var vi på møte i Casa de Oración, Huancayo. Dit skal vi også i dag. Legger ut noen bilder derfra i neste blogg. Vi spiste ørret på en restaurant utenfor byen der det finnes oppdrettsanlegg for ørret. Siden besøkte vi en høy topp der det står en stor, hvit Madonnastatue. Vakker utsikt derfra, og mange barn og voksne med draker i vinden.

Her er vi på møte i kirken ICO i Chilca, Huancayo søndag formiddag. Lovsangs gruppen leder i sangen.

Det var fullt hus. De ønsket å høre fra misjonsarbeidet i jungelen. Det var stor mottagelighet for både det og Guds Ord.

Den 24.august gikk vi om bord i KLM-flyet som skulle ta oss til Peru, 50 år etter vår første reise dit som ferske misjonærer. Den gangen tok turen 5 uker mot i alt 13 timer nå. Det ble likevel mange flere timer enn det fra vi stod opp til vi gikk til sengs i Lima.

Den ene dagen vi var i Lima i denne omgang gikk fort. Vi hadde flere ting å ordne, men det ble også en tur i kveldinga til senteret og parken ikke langt fra hotell Bayview der vi overnattet. Lysrekka nede ved stranden er biler som kjører tett i tett på veien som går der nede.

På buss sentralen for busskompaniet Cruz del Sur var det orden og reda. Bagasjen ble sjekket inn og merket på samme måte som på en flyplass. På våre billetter ble tilsvarende lapp festet. På en vegg hang kartet som synes nedenfor. Den viser bussrutene til dette kompaniet og samtidig mange av de større byene i Peru.

Veien fra Lima til Huancayo går over et pass i Andesfjellene på over 4800 meter. Da hjelper det godt å forberede turen med noe som kalles Sorochepills. Soroche er navnet på høydesyke som gir kraftig hodepine, og i noen tilfelle langt verre komplikasjoner. Det gjelder å røre minst mulig på seg i den høyden. Vi hadde tatt våre piller etter forskriftene og kjente heldigvis ikke noe ubehag, men kom vel fram til Huancayo den 25.08 på ettermiddagen.