Til Piura med våre venner fra Betania, Sokndal
Etter 6 timer i pickup fra Saramiriza til Bagua, venting noen timer i Bagua til nattbussen gikk kl.22, og deretter nesten 7 timer i bussen til Chiclayo, var vi ganske trøtte da vi satte oss på neste buss som skulle ta oss gjennom Sechura ørkenen 3 timers reise mellom kystbyene Chiclayo og Piura. Litt hadde vi sovet på nattbussen, – noen mer og noen mindre. Vi så fram til ankomsten til et bra hotell i Piura selv om vi visste at vi mest sannsynlig måtte vente med å sjekke inn på rommene.
Den siste timen vi ventet på bussavgangen fra Bagua, ble tilbrakt på den svært enkle bussterminalen der. Bjørn Erik og Helge slapper av på sementkanten!
Her ser det ut som Einar står ensom i ørkenen og venter på haik med neste buss
Bussen vår stoppet plutselig da vi var nesten halvveis. Ingenting skjedde, men etter litt fikk vi beskjed om at det var noe feil med bussen. Etter en times tid kom neste buss som vi fikk plass på. All bagasjen og sakene våre ble lempet ut av bussen og båret over til neste buss. Einar står og holder vakt ser det ut til ved siste rest av bagasje som skal inn i den “nye” bussen. Vi led ingen nød. Det var enda tidlig på morgenen, og solen var gjemt bak et skylag. Vann hadde vi også!
Det smakte godt med middag da vi sent på ettermiddagen gikk ut for å spise. Dette måltidet spiste vi på en av de mange fiskerestaurantene i Piura.
Da hadde alle, selv de som måtte vente lengst, kommet seg inn på rommene, fått dusjet og hvilt litt etter det lange reisedøgnet. På hotellet i Piura var det heldigvis gode stoler og sofaer i et stor stue/patio innenfor innsjekkingen, så noen nød led vi ikke under ventingen.
Bildene over er fra Piuras havneby Paita, som ligger en times kjøring vestover fra Piura. Et veldig tørt område. En blir rent overrasket når Stillehavet kommer til syne bak sanddynene. En mann hadde tatt en pyntet lama med ut på fiskebryggen for å tjene noen slanter på fotografering. Den liker seg nok bedre i Andesfjellene enn her i varmen og ørkenen i Nord-Peru. Vi kjørte ut til Paita dagen etter vår ankomst til Piura. Det var da blitt torsdag 29.09.
Paita er en mindre havneby, men har også en ganske stor fiskeflåte. Men med båter av annen størrelse og kvalitet enn båtene i Norge. Det ligger flere større fiskehavner lenger sørover mot Lima.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Bildene over viser stranden ved den lille fiskebyen Yacila. Sanden er vasket bort av flere sterke stormer de par siste årene. Det var bare rullesteiner igjen. Det var også ganske mye bølger så det ble fotbad for noen av oss. Vannet lå nok på 20 grader.
Klippene ved Yacila sees øverst til høyre og nederst til venstre. Gro sitter ved en liten park i byen og ser mot fiskemottaket der vi andre gikk ut for å se på fangsten. Som bildene øverst til venstre og i midten til høyre viser, var det et mottak for store blekksprut. Blekksprutene kuttes opp, legges i kasser og veies før de blir fraktet i kjølebiler til Piura og de store byene sørover langs kysten og opp i fjellbyer.
Bildet nederst til venstre er fra fiskebrygga i Paita der småbåter frakter folk og varer ut til de større fiskebåtene som kan være ute på fiske i flere dager av gangen.
Neste dag hadde vi en planlagt tur til småbyene i Nedre-Piura med besøk bl.a. i den lille turistbyen Catacaos, og på kvelden skulle vi være med på møte i menigheten i bydelen Ignacio Merino, Piura. Men denne torsdagskvelden var det ikke noe program. Noe vi nok alle syntes var bra.
