Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

Dette er den fjerde delen på bloggen om Perureisen 2019. For å lese om begynnelsen av reisen, må du dra nedover til bunnen av siden eller trykke på Perureisen 2019, enten under denne posten eller på siden.

Fantastisk utsikt fra Choctamal

Etter en flott dag med mange interessante opplevelser i Kuelap inkludert gondolbanetur og til sammen flere timers biltur fra Chachapoyas, nådde vi gjestehuset Choctamal langt utpå ettermiddagen. Vi fikk tid til å beundre de vakre blomstene og fuglelivet i hagen ved gjestehuset før solen gikk ned.

Vi så både kolibri og andre vakre fugler mellom blomster og busker. Det var ikke like lett å få tatt bilder av dem. Blomstene tiltrekker fuglene, men vertskapet på gjestehuset legger også ut lokkemat og drikke til dem.

På noen tider av året er det mange ulike slags kolibri, som den sjeldne Marvelous Spatuletail kolibrien (Paradiskolibri) som bare finnes i dalen rundt elven Utcubamba i Andesfjellene i Nord-Peru. Utcubamba er elven som renner i dalen ved Kuelap og Choctamal.

Vi så ikke Paradiskolibrien, men mange andre vakre fugler som drakk nektar av de mange blomstene i hagen, flere av dem dråpeformede der et langt nebb gjorde stor nytte!

Det var flere typer av disse langstrakte blomstene der fugler med langt og spisst nebb kan ta for seg av nektaren. Både disse røde som noen hvite og lilla lyste opp i hagen ved gjestehuset i Choctamal.

Boganvilla blomstene er vakre både på avstand og på nært hold!

Det er ikke så ofte man ser kvinner som spinner tråd av karvet saueull nå lenger. Men i landsbyen ved sarkofagene ble ingen tid kastet bort mens butikken ble passet.

Men vi måtte videre. Veien gikk stadig nedover og landskapet åpnet seg til en bred dal der store rismarker fylte dalbunnen. Området her er kjent for storstilt risdyrking med eksport til de store møllene i Chiclayo nær kysten.

Muligheten for land og for inntekt fra risdyrkingen var årsaken til den store tilflyttingen hit fra de karrige områdene oppe i fjellene. Vi nådde fram til Bagua til litt sen lunsjtid. Etter innsjekking på hotellet, gikk vi ut for å spise lunsj og bese byen.

Lewi utenfor rådhuset i Bagua. Vi flyttet til Bagua fra Tarma og bodde der ca. et år før vi solgte jeepen, bygde båt og reiste inn i den veiløse jungelen rundt eleven Marañon i Amazonas vestre del. Mer om Bagua og reisen videre til Saramiriza i neste post.

Vår andre dag i Chachapoyas opprant med gråvær og lett regn. Bilen som skulle ta oss med til ruinbyen Kuelap og senere til gjestehuset i Choctamal, hentet oss på hotellet etter frokost. Etter et par timers kjøretur nærmet vi oss ruinene av den høye muren rundt selve byen, som ligger på et fjellplatå 3000 m.o.h. Arkeologene mener den er mye eldre en ruinene fra inkatiden.

I bakgrunnen sees rester av murveggene av de største husene. De lå øverst på platået innenfor murene. Så og si alle husene var bygget i form av en sirkel. Også den store muren rundt området hadde avrundede hjørner.

Selv om været ikke var det beste, ble det ikke så mye av regnet. Også tåken lettet etter hvert. Folket i Kuelap ble kalt “Skyens folk”, sikkert på grunn av stadige tåkeskyer i disse fjellene, sør for jungelen i Amazonas. For to -tre år siden ble det bygd en taubane som forkorter reisetiden til Kuelap fra Chachapoyas. Vi tok den opp og ned for utsiktens skyld, men vi kjørte mye av den gamle veien da vi ønsket å besøke det vakre stedet Choctamal.

Lewi og Solfrid nyter utsikten. Det ble en spesiell opplevelse, men føltes trygt selv om vi noen steder svevde over store juv.

Choctamal er et område kjent for sine vakre fugler, særlig kolibrier av forskjellig slag. På gjestehuset setter de ut mat som kolibriene liker, og vi så noen av dem før mørket senket seg. Vi fikk se en vakker solnedgang og en lysende stjernehimmel. Det kommer jeg tilbake til i neste post.

Kjøreturen fra Tarapoto til Chachapoyas går i mange mil gjennom frodig jungellandskap mellom åser og daler. Utpå formiddagen kom vi til byen Riojas der vi skulle spise lunsj hos Lulu, datter til vår venn Juan, som i mange år var leder for menigheten i Borja. Det er en bror av Lulu som er leder der nå etter at Juan døde for et par år siden. Lulu og familien hennes er med i en menighet i Rioja. Det var hyggelig å møte dem, og særlig Lulu som mimret om trekkspillet jeg ofte hadde med på våre flodreiser.

Veien videre førte oss inn mellom stadig høyere åser og fjell til vi kom til byen der veien til Chachapoyas tar av fra hovedveien til kysten. Da begynte oppstigningen mot høyfjellet for alvor. Det var mange hårnålsvinger og høye stup der vi etter hvert kom opp i høyder med en annen vegetasjon. Det var kjølig i Chachapoyas da vi kom fram sent på ettermiddagen, og kaldere ble det utover kvelden. Sola varmer godt når den er framme på dagen. Men når den går ned, blir det ganske kaldt på høyder rundt 2500 m.o.h. og mer.

Vi kjørte ganske tidlig fra Chachapoyas på en tur med guide, først til et område med store grotter, den ene salen etter den andre med vakre dryppsteinsformasjoner. Det spesielle med grottene her, er at det ikke er gjort mye med dem. Det er heller ikke lys, men guiden utstyrte oss med kraftige lommelykter og støvler. Besøket i grottene ble en opplevelse der vi vandret rundt i lyset fra lyktene. Det gav en spesiell stemning!

Vi spiste lunsj på et lite spisested i denne lille byen vi kom til på veien fra grottene til hulegravene med gamle sarkofager i en bratt fjellside. Byen har en liten park med vakre blomster like foran kirken. På høyden i bakgrunnen skimtes en stor Kristus-statue.

Derfra gikk veien videre til et område med trange daler mellom åsrygger. Det var veldig bratt i området der disse hulegravene ligger. Vi parkerte i en liten by, og derfra var det en bratt og ganske lang sti ned til stedet der man kunne se hulegraven og de gamle sarkofagene i den bratte fjellsiden.

Sarkofagene skimtes oppe midt i bildet. Det er mange gravhuler i fjellsidene her, og også enklere sarkofager enn de på bildet over. Man kan undres over hvordan de for mange hundre år siden kom til disse gravhulene med sine døde.

Vi var ganske trøtte da vi kom tilbake til hotellet i Chachapoyas etter en lang og opplevelsesrik dag. Det smakte godt med middag og en natts søvn før turen som ventet oss neste dag.

Nå var endelig dagen kommet da ferien skulle begynne for Lewi og Solfrid, og vi kunne sette kurs for Peru. Tre spennende og annerledes uker lå foran oss. Vi var tidlig oppe for å ta morgenflyet til Amsterdam med KLM. Det var godt med en kaffekopp da vi etter bussreisen, innsjekkingen og sikkerhetskontrollen nådde gaten i god tid før avreise.

Reisen gikk greit, også flybyttet i Amsterdam. Vel om bord i flyet på vei til Lima, var det bare å slappe av og håpe på litt søvn på den lange turen over havet. Vi fikk faktisk sove en del til og fra, så den tolv timer lange flyvningen gikk ganske fort. I Lima kom vi oss gjennom pass- og tollkontroll ganske raskt. Godt var det for nå var det kveld i Lima, og vi var trøtte. Vi overnattet på et bra hotell like ved flyplassen. Allerede neste morgen skulle vi fly videre til Tarapoto som ligger nordøst i Peru.

På flyturen til Tarapoto den 8.september hadde vi utsyn til de mektige Andesfjellene. De høyeste toppene på rundt 6000 meter er alltid snødekte. Turen tok ca. 1 1/2 time. Det kjentes veldig varmt og fuktig i Tarapoto.

Vi kom fram på formiddagen til Tarapoto. Der hadde vi en fin ettermiddag i den historiske byen Lamas ikke langt fra Tarapoto. Lamas ligger vakkert til på en høyede og har en bydel der det fortsatt bor indianere.  

Den første gangen Gro og jeg sammen med Maino og Lewi var i Tarapoto på gjennomreise på 70-tallet,var fjellsidene for det meste dekket av jungel. Men med stor tilflytting fra høylandet og også fra jungelen har byen vokst og også åkrene rundt byen.

Borgen ligger nesten øverst i byen. Vi gikk nedover til vi kom til en plass midt i byen der det var oppvisning med musikk og dans. Vi satte oss på en benk og betraktet forestillingen før vi tok en bil ned til Tarapoto før kvelden kom. Her like sør for ekvator blir det mørkt ikke lenge etter 6 pm.

Neste dag har vi avtalt skyss med en bil som skal kjøre oss de 36 milene til byen Chachapoyas lenger vest. Den ligger 2350 m.o.h., så der blir det et ganske annet klima enn i Tarapoto som ligger i lavlandet. Da blir det å finne fram det varme tøyet.