Samme ettermiddag vi kom til Bagua, gikk vi en tur bortom huset vi leide det året vi bodde i Bagua fra høsten 1968 til høsten -69. Gro og jeg var der også i 2010 og så at huset som før var på en etasje, hadde fått to etasjer til. Nå ville jeg vise det til Lewi og Solfrid selv om det så ut som ingen bodde der nå. Bagua ligger på ca. 400 m.o.h. og nær ekvator. Dermed har det tropetemperaturer året rundt. Nå lå temperaturen på 33- 35 grader.

Her er Lewi og jeg foran huset i 2016, mens Gro og Maino står i døråpningen i 1969 med jeepen vår parkert i sidegaten. Lewi var for liten til å huske noe fra Bagua, men artig likevel å være der nå.

Hovedgaten i Bagua. Da vi bodde her for 50 år siden var Bagua en liten nybygger landsby med noen få støvete jordgater. På mange måter en vanskelig tid for oss med stor overgang til varmen og primitive forhold (den gangen) fra de to årene vi var i Tarma.

Vi kjørte innover til Saramiriza den sjette morgenen i Peru. Aly, en av søndagsskoleguttene fra vår tid i Saramiriza kjørte oss i sin firehjulstrekker. Vi gledet oss til å nå hovedmålet for Perureisen.

Mange elver renner nedover den vide Bagua dalen og etter hvert munner de ut i Marañon.

Da vi kom fram til et sted der dalen er smal , hadde det gått et ras. Leire og steinmasse lå over veien. Men nå finnes det gode redskap som rydder veien ganske fort. En drøy time måtte vi vente mens køen av biler økte før vi kunne kjøre videre.

Her kjører vi inn mot landsbyen Chiriaco. Dit gikk det en smal jordvei da vi flyttet innover jungelen i 1969. Veien stoppet der, og vi måtte laste sakene våre over på båten for reisen videre mot Marañon.

Elven Chiriaco munner ut i Marañon. Her krysser vi elven som vi engang i tiden kjørte i båt på.
Vakker utsikt over grønnkledte fjell og daler i den høyereliggende delen av jungelen.
Må si de hadde bygd en flott bro over til landsbyen på den andre siden der det nå er anlagt bambus-“åkrer”. I forgrunnen ligger bambusen og venter på å bli lastet på lastebiler ned til kysten. På den tørre kyststripen er bambus et populært og forholdsvis rimelig byggemateriale
På veien kjørte vi også forbi en mann som hogg ut en kano av en trestamme egnet til dette bruket. Elven renner like nedenfor buskaset bak ham.

Her er vi på det høyeste punktet på Andesfjellenes østligste utløper. God utsikt over den flate jungelen som strekker seg helt til Atlanterhavet. Det lille bildet viser oljekompaniets pumpestasjon 20 km fra Saramiriza (sees så vidt på det store bildet).

Nå er vi nesten framme. Bildet til høyre viser den idyllisk beliggende gården til Alys mor. Det var ingen bro over elven her som så mange andre små elver da vi bodde i Saramiriza. Det var bare å kjøre ned i elva for å komme over.

Utpå ettermiddagen kom vi vel fram til Saramiriza. Vi bodde i 3 etasje på hotellet. Her er utsikten til den nye kirken som ligger på samme sted som den gamle. Den sees til høyre på bildet. Litt av barneskolen skimtes også. Det er flere skolebygninger, og alle er malt lysblå.

Vi gledet oss til å møte vennene og ikke minst lederne og barnearbeidere fra utpostene som var samlet til Bibeluke og Konferanse i Saramiriza. Det ble det anledning til allerede samme kvelden da det var møte i kirken. Mer om dagene i Saramiriza i neste post.