Nå er det blitt kvelden den 19.09. Vi sitter på rommet på hotellet i Chiclayo og venter på å høre fra våre venner fra Hauge i Dalane som bør ha landet i Lima for en drøy time siden. Vi skal møte dem på flyplassen her når deres fly fra Lima ankommer Chiclayo kl. 23.05.
Etter planen går ferden videre i morgen kl.13 med buss til Bagua, og så videre inn til Saramiriza onsdag morgen. Det blir spennende.
Den 14.09 satte vi oss i bussen i Trujillo for å kjøre de 7 timene langs kystveien til Piura. Vi kom vel fram til Piura og har hatt noen fine dager i Piura og Chulucanas.
Bra buss og gode seter i den beste avdelingen på bussen nordover. Likevel kostet det ikke mer enn kr.200 for den 7 timer lange bussreisen.
Ikke alle hus i de små landsbyene langs veien i ørkenområdene på kysten er så fine!
Sanddyner i Sechura ørkenen mellom Chiclayo og Piura er på mange steder så tørre som dette bildet viser, mens det andre steder vokser tørre busker og “krype-planter”- 25 mil.
Plaza de Armas i Piura er grønn med skyggefulle trær og staselige palmer. Mange folk i parken på ettermiddagen. Bygningen i bakgrunnen på det øverste bildet er hotellet vi lå på i 2 netter.
Fredag 16.09 kjørte vi en drøy time ut til den mindre byen Chulucanas der hovedmenigheten til alle menighetene i Piura fylket ligger. For 40 år siden begynte de svensk-peruanske misjonærene Göran og Anita Olsson arbeid her. Det er mange år siden de reiste herfra, men har hatt mange lengre og kortere besøk og støttet arbeidet i alle år. Nå var de også i Chulucanas, og vi bodde på samme hotell som var av en ganske annen standard en det i Piura!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Her er en knippe bilder fra Chulucanas og omegn. I øverste rad til venstre er vi på møte lørdagskvelden, som er hovedsamlingen i kirken, Casa de Oración i Chulucanas. I andre rad til høyre underviser svensk-amerikanske-guatemalske Tim barnearbeidere fra flere menigheter i et intensivkurs på 9-10 timer i 3 dager!
Øverst til høyre og i midten til venstre er det bilder fra Rehabiliterings senteret – først og fremst for barn -; et arbeid som Anita og Göran startet for 20 år siden da de faktisk lette fram bortgjemte handicappede barn rundt omkring i de støvete landsbyene i distriktet rundt Chulucanas. De har i disse årene hatt opplæring av medarbeidere, av foreldre og myndighetspersoner i distriktet, foruten det store arbeidet rettet mot disse barna. Det er i dag en helt annen holdning til de utviklingshemmede i hele Piura fylket.
På hotellet bodde også en svensk ortoped, spesialist på å lage proteser av ulike slag, han har vært her før, og hver gang lærer han opp peruanske medarbeidere og lager samtidig proteser til barna. Et flott og viktig arbeid. Han er fra pingstforsamlingen i Lund der Anita og Göran har bodd de seneste årene. Han og Göran Olsson er med på bildet i midten.
De to nederste bildene viser vanlig framkomstmiddel i småbyene. Damen har tøyet over hodet for å beskytte seg mot den stekende solen. Vakker utsikt mot fjellene som reiser seg i øst,- fra en landsby nær Chulucanas.
Vi var med på felles lunsj og middag for kursdeltagerne i “bakgården” i kirken i Chulucanas. God mat som kostet kr.12,50 pr. måltid, – selv om vi ikke var med på kurset. Jeg sitter ved siden av den svenske ortopeden Pekka, og læreren på kurset, Tim sitter rett ovenfor ham. De øvrige på bildet er kursdeltagere.
Lørdag tok vår gode venn, Duberly oss på en runde til nabobyer rundt Chulucanas. Her er vi i Tambo Grande, der vi fikk være med å bygge en ny kirke da vi bodde i Piura på slutten av 90-tallet. Byen har vokst nærmest kaotisk, og de fleste gatene er bare sand. Det var fem av våre amerikanske venner, eksperter i mure- og snekkerarbeid som sammen med frivillige fra menighetene i Tambo Grande og omegn bygde lokalet på 21 dager. Men da hadde John kjøpt inn alt materialet som skulle til, så det var bare å starte opp.
I den lille byen CP8 har de en forholdsvis stor og fin kirke. Her står vi i den sammen med pastorsfrua og de to døtrene. Mannen var i Chulucanas. Vi kom uanmeldt alle stedene.
Vi besøkte også et par andre steder den lørdagen. Søndag var vi i menigheten Casa de Oración i bydelen Ignacio Merino i Piura. Men bilder og tekst fra det får vi vise neste gang.
Nå snakket John nettopp i telefonen med vår venn i Lima som skulle ta i mot de norske vennene. Han sier de og bagasjen kom vel fram, og at de nå har sjekket inn på flyet til Chiclayo. Det går om en times tid. Vi er veldig glade over disse nyhetene og takken går til Herren. Da kan det bli en stund til neste innlegg på bloggen. Lite internett og wifi i jungelen. Neste onsdag bør vi være tilbake på kysten, da i Piura. Vi takker for forbønn i denne tiden.
Om en time drar vi med hotellets minibuss til flyplassen. Tenker vi møter noen trøtte reisende som lengter til senga. Gode rom her vi er nå, til og med har de aircondition. Blir nok mindre av det i uka som kommer!
