Det ble en lang tur med buss fra La Merced i provinsen Chanchamayo over Ticlio på 4800moh og ned til Lima. Mye trafikk og veiarbeid gjorde at denne reisen også tok lengre tid en oppgitt. Men det gikk bra, og ved hjelp av tablettene mot høydesyke kjente vi heller ikke denne gangen noe til høyden.
Men i forrige innlegg skrev vi feil dato for avreisen fra La Merced. Vi satte oss på bussen torsdag formiddag 8.september og kom fram ved 8-tiden på kvelden. Neste kveld som da var fredag 9., tok vi nattbuss til Trujillo.
Veien fra sentraljungelen til Lima er spektakulær med sine store høydeforskjeller. Særlig vakker er dalen nedenfor og ovenfor Tarma.
Vakre åkerlapper i forskjellige grønne farger, noen steder er åkrene gjort klare til utsæd. Gamle vanningsanlegg som går i kanaler fra Tarma elva gjør at det kan såes et par ganger om året her. Grønnsaker, poteter og mais gror villig i denne høyden på rundt 3000moh.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
De fleste av de små bildene er tatt på veien fra Tarma og opp mot høyfjellet. Vakker natur og frodig. Litt høyere opp går veien opp mot 4000moh og vel så det. Da blir det mer goldt, men også her er det små bosetninger. Vi så et par saueflokker med gjeter, men bare en eneste lama. Etter en stund gikk veien litt nedover igjen mot gruvebyen La Oroya der det utvinnes mange metaller. Likedan enda høyere opp langs veien til det høyeste punktet Ticlio.
Disse områdene ved gruvesamfunnet Morococha, har kinesiske selskap kjøpt. De har bygd en helt ny liten by og jevnet den tidligere med jorden. Nå er det åpne brud der fjellene rundt graves ut. Så ut til å være stor aktivitet.
Her er vi like ved veiens høyeste punkt. Nå begynner nedturen, 13-14 mil med en høydeforskjell på over 4800 meter! Det blir svinger og bakker og noen tuneller av sånt!
Flere gruvesamfunn også på veien nedover dalen. Nå går solen snart ned, og det blir fort mørkt.
Vel framme i Lima. En dag her før vi tar bussen nordover i ørkenlandskapet langs kysten. Byer og grønne områder der elver renner ut i havet fra fjellene i øst. Men vi så ikke noe av dette denne gangen. Bussen gikk klokka 20, og vi var framme i Trujillo kl.07.15.
Litt trøtte var vi lørdag, men litt hadde vi da sovet på bussen. Etter en hvil ble det forberedelser til to møter søndag, og det samme mandag. Her er vi på pastorspar samlingen mandag ettermiddag sammen med våre gode venner fra tiden de arbeidet henholdsvis som pastor i kirken og administrator på Helsesenteret i Saramiriza i siste halvdel av 90-tallet. De er fra Trujillo hvor de leder flere menigheter som de startet da de kom tilbake i slutten av 1998. Mer fra Trujillo i neste innlegg. Nå er det siste kvelden her. I morgen tidlig 14.09 tar vi buss 7 timer videre nordover til Piura. Som dere ser, har vi det bra. Litt trøtte etter stort program i Trujillo.
Hugsar godt frå turen min frå Lima over fjellet til Tarma – for 49 år sidan – den fine nedturen mot Tarma. Ikkje for det, det var nok av imponerande – og vakre – vyer.
Når det gjaldt høgdesjuka, var eg sant og seia ikkje førebudd i det heile, men det gjekk eigentleg veldig bra, både over dei høgaste fjellområda og etter ankomsten til Tarma.
Men eg hugsar svært godt korleis eg vart overrumpla på kvelden, då eg tok del i møtet i forsamlinga og var ivrig med i allsongen – ståande. Då vart det for mykje – eller alt for lite oksygen til slik intens aktivitet. Så brått seig eg ned på golvet.
Heldigvis kom eg meg nokonlunde snøgt att. Men dagen derpå tok eg det roleg, og sa bl.a. klokeleg nei takk då nokre ungdomar ville ha meg med på fotballspeling.
Elles kjekt å følgja dykk på denne nye reisa i Peru!