Misjonsreiser til Peru i 2019, 2016 og 2010.

Den 29. juli reiste vi med speedbåt 3 -4 timer nedover Marañon til San Lorenzo. Vi stanset først i Ugarte, en aguaruna-indianer landsby. Bilder fra avreisen i Saramiriza og utenfor kirken i Ugarte sees på nederste raden. Deretter et bilde ved ankomsten til Puerto America i munningen av Morona-elven. Videre et bilde utenfor kirken der.

I 3.raden nedenfra ankommer vi San Lorenzo og videre er det bilder fra bibelstudier og kveldsmøte i kirken i S.L. Fredag og lørdag formiddag hadde vi bibeltimer for ledere og venner fra fem landsbyer inkludert S.L. På kveldsmøtene torsdag, fredag og lørdag var det så og si full kirke hver kveld. Mange søkte fram til forbønn i ettermøtene.

I 5. og 6. raden nedenfra er det gatebilder fra San Lorenzo inkludert fra parken og ventesal / kontor til Huallaga Express, speedbåten med plass til 18 personer og med en 200 hp utenbordsmotor, som tok oss til byen Yurimaguas langt opp i den store bielva Huallaga.

Vi reiste fra S.L. til Yurimaguas søndag morgen. Etter 9 timer var vi framme i Yuri. Det var en utrolig rask og smidig måte å reise på flodene på, men motorduren og alle timene gjorde at vi likevel var ganske slitne da vi kom fram. Likevel tok vi en kolektiv taxi til Tarapoto med det samme.

Tidligere var veien dit over et fjellpass på ca. 950 moh bare en leirete vei, og turen til Tarapoto tok minst 5 -6 timer. For 3 år siden ble det lagt flott asfalt dit og videre hele den lange veien til kysten. Nå brukte vi 2 timer til Tarapoto; en by på ca. 250.000 innbyggere i en bred, vakker dal. Da vi var der på 70-taller var dalen og åsene for det meste skogkledde med åkrer og palme- og fruktlunder innimellom. Nå var det nesten ikke skog igjen, bare dyrket mark og beitemark.

Det øverste bildet til venstre viser solnedgang over Marañon tatt fra San Lorenzo.

Byens barnehage og skoler, samt diverse organisasjoner og Helsesenteret tok del i marsjen gjennom sentrum av Saramiriza for å feire nasjonaldagen. Særlig de små viste stor oppfinnsomhet med utkledning, ballonger etc.

Vi ble invitert, ja nærmest befalt opp på ærestribunen sammen med bl.a. ordfører og sjefer på oljekompaniets pumpestasjon, og fikk også mye ros for arbeidet vi hadde utført i Saramiriza; ikke minst for Helsesenteret.

De øverste bildene er fra en tur vi tok med “mototaxi” innover veien langs bielven Chote. Deretter kommer noen bilder fra kirken i Saramiriza, – søndagsskolebarn og formiddagsmøte. I mellom kirkebildene ser vi Lindaura og Manuel Ribera med lille Irene sammen med John ved bredden av Marañon ved Saramiriza. Støpte trapper går ned til havnen.

I fjerde rad til høyre sees Helsesenteret som ble bygd og drevet de første årene med midler fra NORAD. Delen til venstre har 20 års jubileum nå i august, mens delen til høyre (hospitaldel og nytt laboratorium) ble innviet i juni 1999. De siste 13 årene har Helsedepartementet i Peru drevet senteret.

Sykepleiere med en pasient i 5. rad og ved siden av sees hele personalet sammen med oss i ventesalen. For tiden arbeider 3 leger ved senteret, hvorav 2 avtjener sin plikttjeneste der.

I sjette raden sees misjonens hus til venstre. Vi bygde det i sin tid. Pastorer fra kysten har bodd der de senere årene, nå Lindaura og Manuel. Vi hadde til disposisjon vårt gamle soverom mens vi var i Saramiriza. Ved siden av et av de nye hotellene i Sara. I raden under sitter John i Internett-boden og ved siden av gatebilde fra “sentrum” av Saramiriza.

Nederst et bilde fra turen langs Chote der en kan skimte Loretofylkets nasjonalblomst mellom de grønne bladene. Til høyre Lindaura med Irene i stua i misjonens hus.

Bildene nedenfor viser noen utsnitt fra veien Bagua – Saramiriza. Øverst til venstre er vi på et utsiktspunkt på toppen av Andesfjellenes østiligste kjede før den flate jungelen som strekker seg helt til Altanterhavet i øst.

Noen steder var veien mer som en steinrøys, og mellom steinene på veien så vi denne tarantelaen. På østsiden av den siste fjellkjeden ble veien mange steder forvandlet til store gjørmehull. Her trekker “vår” lastebil opp en lavere bil fra gjørma. Andre steder kjørte vi gjennom elver som ikke hadde broer. Heldigvis var det lavvann, så vi hadde ingen problemer med å komme over. Vet ikke om dere kan se grisene som bader i elva (nestøverst til høyre)?

Bildet litt lenger ned er tatt fra den nye broa over Nieva elva som renner ut i Marañon litt ovenfor de siste strykene før slettelandet. Ved siden ser vi skolebarn som spiller fotball i en av de mange landsbyene som har “vokst opp” langs veien.

Bildet nestnederst til høyre viser bussen vi reiste med fra Piura. Første del av reisen gikk gjennom Sechura ørkenen nesten 20 mil til kystbyen Chiclayo. Deretter kjørte vi østover mot jungelen over Andesfjellene. Veien gikk gjennom vakre daler ved elver som før eller siden renner ut i Marañon og videre østover til Amazonas.

På et av de nederste bildene ser vi utgravingsstedet til et gammelt tempelkompleks Tucume ved Lambayeque, der Thor Heyerdahl arbeidet i flere år, og der det finnes et lite museum fra utgravingsfunnene oppkalt etter Heyerdahl.

Hele turen til Bagua tok i alt 11 timer.

I lastebilen på bildet ved siden av bussen, kjørte vi de 13 timene fra Bagua til Saramiriza. I neste innlegg legger vi inn noen bilder fra den turen og ankomsten til Saramiriza.

De første tre bildene er fra jubileumsfeiringen i kirken i Ignacio Merion, Piura; menigheten vi var med å starte og som hadde sin første dåp for 13 år siden. Paret i forgrunnen på det bilde nr.2 er de svenske misjonærene Göran og Anita Olsson for mange år siden startet arbeidet i Chulucanas ca. 50 minutters biltur fra Piura.

De neste tre bildene er fra rehabeliteringssenteret og hjembesøk i programmet som menigheten i Chulucanas driver for handicapede barn i Piura provinsen.