Så var dagen kommet for å ta farvel med Saramiriza. Tidlig på morgenen den 19.09 gikk vi om bord i kirkens båt for å ta fatt på reisen nedover Marañon. Vi ville besøke et par steder på veien nedover til San Lorenzo.

På vei nedover Marañon med Heber som flink motorist. Vårt første stopp var i awajun landsbyen Ugarte.

Vi får følge av barn som tydeligvis har skolefri i dag der vi går opp mot kirken.
Lewi og Solfrid ville gjerne se lokalet i Ugarte. Det ble innvidd for få år siden, da den tidligere kirken var i dårlig forfatning. Det er en stor gruppe troende i Ugarte. Men de fleste er som vanlig på jobb på åkrene sine lengre innover i jungelen en hverdag som denne.

Over ved kirkens kjøkken. Det har de bygd ganske nylig, og her kokes det over åpen ild slik det er vanlig i landsbyene.

Til venstre på vei inn i kirken som de holder på å male på nytt. Derfor er skiltet tatt ned.

Det er framskritt i jungellandsbyene, slik som her med støpte stier til skole og kirke. Når det regner blir stiene ellers raskt fulle av leire som henger fast ved bare føtter.

Båter vi møtte underveis. Det har økt med store båter de siste årene. Da vi bodde i jungelen var det mest kanoer og en og annen liten båt med pequi motor.

Framme i Puerto America som ligger i elven Morona like ovenfor der den munner ut i Marañon. Morona kommer fra Ecuador.

Her ankommer vi kirken i Puerto America. Den blir bygd etter hvert som det kommer inn midler. Den er blitt veldig fin innvendig nå, men mangler dør, vinduslemmer og treverk i gavlene. Da skal også skilt komme opp.
Lewi utenfor kirken sammen med pastor Daniel og et av hans to barn. Nå har de samlet inn midler til dør og vinduslemmer, og det er bestilt hos en snekker i Yurimaguas.

På vei ned til “gamle” Tigre Playa så vi disse unge fiskerne. Vi kom til Primavera som stedet heter nå, og fant en ny landsby på motsatt side, Sacipahua, og litt nedenfor den Nye Tigre Playa.


Bildet ovenfor og dette er fra Sacipahua der vi traff vår gode venn og motorist fra “gamle dager”, Romulo. Det var hyggelig å dele gamle minner. Hans sønn var nå leder i den lille kirken der. Gledelig!

På bildet over til høyre har vi lagt båten til en annen båt som lå ved Primavera og lastet plank. Der traff vi også venner fra tiden på Tigre Playa. Mange flyttet derfra da det raste ut i elva, men noen ble igjen og flyttet lengre innover i jungelen eller til den andre siden av elva. En del familier flyttet til San Lorenzo og andre landsbyer nedover Marañon.


Nedover mot San Lorenzo flyter Marañon stille og bred med lange rette strekninger. På enkelte steder ser den ut som en stor sjø.Taubåter som den til høyre, møtte vi også på vår vei nedover Marañon.

Vi ankom San Lorenzo i god tid før mørket senket seg over jungelen.
Gatebilde fra San Lorenzo som har vokst mye de siste årene. Enda er ikke alle gatene fått dekke av betong. Det er mange mototaxi, men få biler. San Lorenzo har ikke veiforbindelse til andre steder slik som Saramiriza har.
Et fint hotell i tre etasjer finnes også i San Lorenzo. Det var både aircondition og et bra bad. Det smakte godt med en dusj etter dagens båtreise og besøk i landsbyer. Vi ble to netter før vi reiste videre til Yurimaguas ved den store bielven Huallaga.