Dette er den fjerde delen på bloggen om Perureisen 2019. For å lese om begynnelsen av reisen, må du dra nedover til bunnen av siden eller trykke på Perureisen 2019, enten under denne posten eller på siden.

Fantastisk utsikt fra Choctamal

Etter en flott dag med mange interessante opplevelser i Kuelap inkludert gondolbanetur og til sammen flere timers biltur fra Chachapoyas, nådde vi gjestehuset Choctamal langt utpå ettermiddagen. Vi fikk tid til å beundre de vakre blomstene og fuglelivet i hagen ved gjestehuset før solen gikk ned.

Muren rundt Kuelap synes helt øverst i bakgrunnen på dette bildet fra Choctamal. Noe av veien vi kjørte på slynger seg langs fjellsidene og sees midt i bildet.
Choctamal Lodge er et lite, men hyggelig gjestehus langt inne i fjellene. En fantastisk utsikt over landskapet og Kuelap. I hagen er det nydelige blomster og fugler i de vakreste farger.

Vi så både kolibri og andre vakre fugler mellom blomster og busker. Det var ikke like lett å få tatt bilder av dem. Blomstene tiltrekker fuglene, men vertskapet på gjestehuset legger også ut lokkemat og drikke til dem.

På noen tider av året er det mange ulike slags kolibri, som den sjeldne Marvelous Spatuletail kolibrien (Paradiskolibri) som bare finnes i dalen rundt elven Utcubamba i Andesfjellene i Nord-Peru. Utcubamba er elven som renner i dalen ved Kuelap og Choctamal.

Vi så ikke Paradiskolibrien, men mange andre vakre fugler som drakk nektar av de mange blomstene i hagen, flere av dem dråpeformede der et langt nebb gjorde stor nytte!

Det var flere typer av disse langstrakte blomstene der fugler med langt og spisst nebb kan ta for seg av nektaren. Både disse røde som noen hvite og lilla lyste opp i hagen ved gjestehuset i Choctamal.

Boganvilla blomstene er vakre både på avstand og på nært hold!

Neste morgen etter en deilig frokost gjorde vi oss i stand til kjøreturen videre de 180 km til Bagua. Det er kjølig her i høyden, men sola varmer godt når den stikker fram mellom skyene.

Det er ikke så ofte man ser kvinner som spinner tråd av karvet saueull nå lenger. Men i landsbyen ved sarkofagene ble ingen tid kastet bort mens butikken ble passet.

Sjåføren vår var kjent i området, så han spurte flere ganger om vi ville stoppe og ta en avstikker til severdigheter i området, – og det ville vi. Her er vi ved en høy fjellvegg av store steinformasjoner med mange helleristninger fra gammel tid.
Vi hadde på forhånd lest om Gocta fossen på 771 meter, men fant ut at vi ikke kunne få med oss alt på to-tre dager. Så til vår glede lå fossen, eller utsikten til fossen bare en liten kjøretur inn fra hovedveien. Det var et imponerende skue selv på denne tiden av året med lite regn.

Men vi måtte videre. Veien gikk stadig nedover og landskapet åpnet seg til en bred dal der store rismarker fylte dalbunnen. Området her er kjent for storstilt risdyrking med eksport til de store møllene i Chiclayo nær kysten.

Muligheten for land og for inntekt fra risdyrkingen var årsaken til den store tilflyttingen hit fra de karrige områdene oppe i fjellene. Vi nådde fram til Bagua til litt sen lunsjtid. Etter innsjekking på hotellet, gikk vi ut for å spise lunsj og bese byen.

Lewi utenfor rådhuset i Bagua. Vi flyttet til Bagua fra Tarma og bodde der ca. et år før vi solgte jeepen, bygde båt og reiste inn i den veiløse jungelen rundt eleven Marañon i Amazonas vestre del. Mer om Bagua og reisen videre til Saramiriza i neste post.