Vår andre dag i Chachapoyas opprant med gråvær og lett regn. Bilen som skulle ta oss med til ruinbyen Kuelap og senere til gjestehuset i Choctamal, hentet oss på hotellet etter frokost. Etter et par timers kjøretur nærmet vi oss ruinene av den høye muren rundt selve byen, som ligger på et fjellplatå 3000 m.o.h. Arkeologene mener den er mye eldre en ruinene fra inkatiden.
I bakgrunnen sees rester av murveggene av de største husene. De lå øverst på platået innenfor murene. Så og si alle husene var bygget i form av en sirkel. Også den store muren rundt området hadde avrundede hjørner.
Selv om været ikke var det beste, ble det ikke så mye av regnet. Også tåken lettet etter hvert. Folket i Kuelap ble kalt “Skyens folk”, sikkert på grunn av stadige tåkeskyer i disse fjellene, sør for jungelen i Amazonas. For to -tre år siden ble det bygd en taubane som forkorter reisetiden til Kuelap fra Chachapoyas. Vi tok den opp og ned for utsiktens skyld, men vi kjørte mye av den gamle veien da vi ønsket å besøke det vakre stedet Choctamal.
Lewi og Solfrid nyter utsikten. Det ble en spesiell opplevelse, men føltes trygt selv om vi noen steder svevde over store juv.
Choctamal er et område kjent for sine vakre fugler, særlig kolibrier av forskjellig slag. På gjestehuset setter de ut mat som kolibriene liker, og vi så noen av dem før mørket senket seg. Vi fikk se en vakker solnedgang og en lysende stjernehimmel. Det kommer jeg tilbake til i neste post.
